ANNE-GRETHES BLOGG

EI BOK MED MANGE OVERRASKELSER En liten perle av en bok En nåtidshistorie som spiller seg ut i London, det unge paret Ted og Elina, han filmskaper og hun malerinne. De er nybakte foreldre som sliter slik nybakte foreldre ofte gjør. Hun holdt på å dø under fødselen, sønnen har kolikk, hun er utmattet av søvnløshet og hyling. Ted sliter også, han får synsforstyrrelser fra sin tidlige barndom, men uten at det har noe med den barndommen han kjenner å gjøre. Dette er nåtidsfortellingen. Forfatteren bruker det velkjente grepet med å lage to parallelle fortellinger. Dette kan være frustrerende. Når du er kommet godt inn i en historie brytes den av og du må lese deg inn i en annen. Den andre fortellingen er fra femtitallet, her med en eksentrisk og sterk kvinne; kunsthistorikeren Lexie. Hun treffer den karismatiske Innes. De to flytter sammen — en skandale på den tiden — i det som er en vakker kjærlighetsfortelling, inntil en fryktelig hendelse rammer paret. Forfatteren l

MELLOM REGNBYGER OG VIND SÅ BLIR DET TID TIL Å KIKKE LITT I HAGEN Det ser virkelig ut til at hagen har hatt en fin sommer. Bedre enn ventet. Plantene trives jo ikke best når solen steker og varmen dirrer. Det ser ut til at denne sommeren hvor plantene i stort sett har måttet klare seg selv, den har vært bra for de fleste . Javel, så har jo værgudene stått på med vanning både i tide og i utide. Mengder av sol har de og pøst på med. Det er nok bare vi mennesker som må ha litt mindre vind og høyere temperaturer for å tro på sommeren. Pelargonia Denne har for eksempel lekt at den var et vakkert brudeslør i skyggen der på veggen i hele sommer, Blomkarse Gryte med den årvisse blomkarsen er en evig vinner, den kommer til å glede oss til langt utover høsten Klematisen "Pernille" Den gjør sitt beste mot steinmuren, og jeg er fornøyd med størrelsen dette første året. Håper på å overvintre den, så får vi se hva den klarer i løpet av neste sommer. Georginer og Flo

HOS MEG HAR DET VEL PASSERT I YTTERKANTEN AV OPPMERKSOMHETEN, MEN NÅ FLYTTER JEG DEM INN PÅ KJØKKENBENKEN Veldig rart at jeg som er så glad i småbiter til å putte i munnen ved  en   apèritif , apetizer, cocktail, fingermat eller det svenske ordet tiltugg. At jeg ikke har laget disse kjeksen før. Men hva man enn kaller dette så fins det utrolig mye å velge mellom, og det kan du være sikker på, jeg er nøye på å velge på øverste hylle når vi kommer til dette matområdet. Så endelig kom jeg fram til parmesan chipsene. Slik så mine chips ut, jeg bruner dem nok litt mer neste gang Oppskrift Parmesan Finhakket oliven(kan utelates) Riv den mengden parmesan du tenker er nok til de chipsene du vil ha. Fordel det i små hauger på en ovnsplate dekket med bakepapir. Osten smelter og flyter utover, gjør plass til det. Dryss over oliven hvis du vil. Stekeovn på 200 C, gratiner mens du følger nøye med,   dette tar ikke lang tid. I går var en av de få herlige sommerdagene hvor vi fakti

UTROLIG METTENDE, UTROLIG GODT OG HELT NYTT FOR MEG Med en beroligende effekt på appetitt, fordøyelse og de generelle interesse for mat etter mange store kjøtt og fiskemåltider. Mengden gjester rundt bordet hadde også minket til bare 6 stk, så hele stemningen var blitt litt dempet. Maten derimot var ikke dempet , den hadde en smaks sting i bakgrunnen som bare var deilig og ikke sterkt slik at "fletta" løsnet. I den sorte gryte Oppskrift 6-7 sjalottløk 2-3 ss smaksfri olje(raps el. solsikke) 2 hvitløksfedd 2 ss revet fersk ingefær 1/2 rød chili 1 boks grovhakkede tomater 1 boks kokosmelk (400 ml) 2 dl røde linser 1 boks kidney beans 1 boka kikerter 2 ts currypast 1 lime 1 bunt koriander Salt/pepper pitabrød, foccatia  el. rundstykker Finhakket løk surres i oljen til den blir blank, med hvitløk, ingefær, chili og currypaste. Bruk gjerne en gryte som er tykkbunnet. Hell både tomater og kokosmelk oppi og la dette surre litt før du har i linsene. Så hadd

SOMMERENS NYE BEKJENTSKAP En bunke  Bill Bryson er den nye forfatteren for meg i sommer. En amerikaner som skriver reiseskildringer fra hele verden. Det høres ikke særlig spennende ut, men det er det. Fra å være en leser som stort sett beveger seg i kriminalitetens verden, så er det  å lese hans bøker som å bevege seg inn i en ny verden for meg. Den førsteboken jeg leste, var om en reise i hans eget hjem, "Home".  Mannen bruker huset som utgangspunkt for en reise i historien og alle dens fasetter.  Hjemmet ligger i England, altså er det engelsk historie som blir rammeverket. Men han nekter seg ingenting når det gjelder sidesprang, assosiasjoner og lange utlegninger som bringer oss både til Amerika, Sør-amerika og resten av verden. Hvis du tenker at dette er kjedelig, så er det min feil, for Bill Bryson er alt annet enn det.  Det er svært lenge siden jeg her ledd så godt og så ofte som av denne boka.  Det er og lenge siden jeg underveis i lesingen har måttet

EN AV MINE BOKANMELDELSE ALLE SOMMERENS DAGER E n amerikansk forfatter som skriver i samme tradisjon som" Stekte grønne tomater". Bare for å sette en standard. Vi møter en familie og deler deres liv. En fortelling om en mer frodig familie skal du lete lenge etter. Hovedstemmen i denne boka tilhører ei av jente i denne familien, vi ser hendelsene gjennom hennes øyne. Miljø og naturskildringene er slik at både lukt, smak og farger bringes til live. Underveis hadde jeg følelsen av at jeg luktet og så de omgivelsene de bodde i. Språket er enkelt, det kler personene, som også blir gjort svært levende for oss. Hvor mye av innholdet og handlingen jeg skal fortelle om, er jeg litt usikker på. Det er fort gjort å ta bort det som eventuelt er av spenning. Allikevel, her er en liten forhåndsomtale. Far, presten blir arbeidsledig, hele familien flytter til besteforeldrene og deres gård. Livet endres radikalt og herfra utspiller handlingen seg, fylt av stemningsfulle, deilige

KALD SOM DØDEN Smak og behag kan vanskelig diskuteres. Hun som anbefalte denne forfatteren til meg, var henrykt og betatt.  En canadisk forfatter som har skrevet en serie med feelgood krimbøker.  Det er helt klart på sin plass å spørre om de to begrepene kan presses inn i ei fortelling.  Denne forfatteren har gjort det. Om det er gjort med hell er jeg litt usikker på. Handlingen er lagt til en liten oppdiktet, svært sjarmerende  landsby i Canada.  Her råder det den totale idyllen. Alt er vakkert, alt er harmonisk og litt mystisk.  Vi møter et kunstnerektepar, fantastisk begavet, et homseektepar som driver en ualminnelig tiltalende og romantisk kafe og antikkbutikk. En farget psykolog, frodig og farverik og ei sur og utiltalende dame som skriver dyp og innsiktsfull poesi. Politimannen som skal oppklare forbrytelsen er lun og trygg, med en intuitiv forståelse av..ditt og datt. De som ikke har hovedroller i persongalleriet, er beskrevet som fordomsfulle, uvitende og litt gale

HELE DEN STORE VILTRE OG SULTNE FAMILIEN MIN ØNSKET FISKESUPPE. DA VAR DET NATURLIG Å LAGE  FOCCATIA OG AIOLI SOM TILBEHØR Legg til bildete Det ble en foccatia  med ailoli som var den knallgode fiskesuppa verdig, Oppskrift Deigen: 50 g fersk gjær (eller 1 pose tørrgjær) 1 liter vann 6 ss olivenolje 2 liter hvetemel 1 ts salt 1 ts sukker Garnityr: olivenolje flaksalt frisk eller tørket rosmarin oliven fetaost      Løs gjæren opp i lunkent vann. Tilsett olivenolje, salt og sukker. Elt inn hvetemel. Deigen skal ha en ”tykk grøtaktig” konsistens. Tilsett litt olivenolje helt mot slutten slik at den smører seg rundt deigen. Dekk bollen med plastfilm og sett til heving ca 30-40 min, til dobbel størrelse. Hell deigen over i en smurt eller bakepapirkledt stor langpanne. Klapp deigen til den dekker formen. La brødet etterheve under plast i ca 20-30 min. Prikk hull i deigen med fingrene. Ha eventuelt litt av oljen på fingeren så slipper du deigkliss på fi

"I SKYGGEN AV STORE TRÆR" Lesverdig Ei bok om to sjenerte mennesker som møtes og skilles og møtes og skilles osv.. De har vansker med å tro på, og å forholde seg til hverandre. Ei hjertevarm fortelling om  den vakre og begavede Karl Henrik som lever i en vanskelig virkelighet, med en dødssyk mor og den alminnelige Regine og hennes krevende familie. Ei fortelling som sjarmerer og rører, der de fleste personene er gjenkjennelige og replikkene gode. Det er deler av denne boka jeg tror helt på, men andre deler stiller jeg med litt undrene til. På en måte minner den meg om ”Gutten i graven ved siden”, mest fordi her er to sjenerte mennesker som ikke stiller store krav og ikke har høye ambisjoner. De kjemper seg fram til et samspill. Som et bakteppe dukker fragmenter av Karl Henriks barndom og hans mors liv opp. Helheten i alt dette blir klart for oss etter hvert, også for en vanskelig barndom Karl Henrik har hatt. Når jeg avslutter boka er jeg ikke sikker på

EN BOKOMTALE Etter å ha sett filmen ”Den grønne sykkelen” gikk tankene til bøkene til Zoe Ferraris. En forfatter som legger handlingene i bøkene sine til Saudi Arabia, nærmere bestemt byen Jeddah. Hvor kvinners liv og skjebner er i sentrum. Forfatteren er en amerikansk kvinne, hun har bodd og vært gift i Jeddah.    Hovedpersonen i bøkene er en kvinne.  Bøkene beskriver nært og innsiktsfull om kvinnelivet i Saudi.  Samfunnet vi får beskrevet er annerledes.  Her tar f.eks mennene ut skilsmisse fordi kona har sett på TV-nyhetene alene. (Mannlig nyhetsoppleser.) Samtidig føles det som om bøkene beskriver gjenkjennelige samtaler, sannferdige problemstillinger og en god forståelse av situasjoner og tankeliv til både hovedpersonen og bipersonen. En av bipersonene er den mannen hun er opptatt av. Akkurat, en fremmed verden Dette er en velskrevet krim/detektivhistorie. Framdriften i bøkene er en forbrytelse og oppklaringen av denne. Katya prøver hardt å bli innblandet i oppkla

GAVIN OG OCÈAN AV MONIQUE ROFFEY Opprinnelig tittel er Archipelago   En bok fra Karibia, hvor sjeldent er ikke det? Uten å ha fått anbefalinger fra noen, ble den tatt rett ned fra ei hylle og så gav den meg en så magisk leseropplevelse. Etter en flom sitter far og datter traumatisert og knust tilbake. Her starter fortellinga og reisen. En fantastisk reise gjennom det arkipelaget , det øyriket som omgir dem. En fortelling om ytre farer og ytre magiske opplevelser, men også den indre reisen som reparerer med tross, mot og standhaftighet. Fantastisk og vakker karibisk natur spiller en stor rolle her. Jeg liker historier, godt fortalte historier. Denne historien har det meste. Den er spennende, den handler om følelser og om å møte sine mørkeste følelser. Den gir fornyet innsikt og glede. Anbefales.

HVEM SKULLE TRODD DET FOR BARE FIRE, FEM ÅR SIDEN? I den fjerne fortiden som nesten har forsvunnet bak glemselens slør, da kunne jeg ikke lage fiskesuppe. Jeg kunne selvsagt følge ei oppskrift, men de oppskriftene jeg fant var som regel masse fløte i. Fløte og fisk sammen vekker litt motstand hos meg. Føler at fløten legger seg som en hinne rundt i munnen og så må man ha uhorvelig mye salt i suppa for å få en smaksopplevelse. Derfor begynte jeg min egen forskning i forskjellige oppskrifter, fra den franske bouillabaisse til Thailands friske smaker med sting.  Jeg har kokt fiskekraft på rekeskall og fiske avskjær og jeg har lagret og mikset og prøvd å få til smaken til slik at jeg og min familie ble fornøyde. Jeg har spedd med creme fraich og med kokosmelk. Noe var vellykket og noe ble forkastet. Dette kan du se et eksempel på i denne oppskriften. Denne sommeren føles det som om jeg nesten er i mål, og derfor tenkte jeg at den oppskrifta fra i går den er verdt å ta vare på. Et l