STARTSKUDDET HAR GÅTT, NATUREN SELV SØRGET FOR DET,
DET KOM I FORM AV STRÅLENDE SOL, HØY HIMMEL OG GREIE TEMPERATURER(CA +3-4 c) VED NITIDA OM MORGENEN, I SKYGGEN Da er det ingenting å nøle etter, rot i bed og busker, løkspirer og ugress, alt kommer til syne og alt trenger å hjelpes litt. Det er en hyggelig jobb. På denne tiden går alt av seg selv. Hver dag har nye mirakler å vise frem. Mitt problem blir at det er ikke særlig lett å finne et motiv å ta bilde av. Blåveis, snøklokker og krokus har allerede hatt sitt høydepunkt. Det er ikke så veldig festlig å fotografere de siste skitne snøklumpene. De siste gir seg nesten ikke Lite vakker og ingen særlig oppmuntring i dette, ikke sant? Litt mer oppmuntring finner jeg i den ene tre peonen jeg har. Den blomstrer med tallerkenstore blomster i midten av juni. Hittil har det bare vært to blomster på det meste på den. Det er mulig at om tjue år så blir den en stor busk, men nå er den bare to små grener som må voktes som rødt gull. Den trives i vår kaldt vær og knoppene