ANNE-GRETHES BLOGG

  JEG TAR UANSETT SJANSEN PÅ Å SKRIVE OM DEN FYLDIGE, GODE SUPPA MED EI LANG HISTORIE, SLIK MAN GJØR DET UTEN HJELP AV TORO.  Så får vi huske at dette tar tid, så kanskje Corona pausen er tidspunktet for yngre mennesker å prøve seg. Som så mange ganger før så er middagsvalget mitt styrt av det som er på tilbud på den nærmeste dagligvarebutikken. For meg er det enten Meny eller Rema 1000. Før jul engang så lå det svineknoker i disken, så da kjøpte jeg svineknoke, og som så mange ganger før, så ble et slikt impulskjøp lagt rett i fryseboksen. Det passet ikke for meg verken med tid eller med redskap. To ganger i løpet av det sisten halve året har jeg hatt bruk for en kasserolle som tar minst 5 l. Det hadde jeg ikke så jeg prøvde meg på lånemarkedet, og velvillige venninner stilte opp. Den første kjelen var av aluminium. Du vet det ble ikke noen særlig sving på fårikål med induksjon og aluminium. Trist, men jeg klarte å løse det med oppfinnsomhet og gjestene den gang fikk sin middag. Den n

 DET HAR JEG, SOM DEN UFORBEDERLIGE OPTIMISTEN JEG ER, SÅ GÅR MIN TANKEGANG SLIK: Det er nå det nye året begynner, det året som først og fremst kommer til å inneholde vaksinering og bekjemping av viruset. Det er dette året vi skal reise, møte familie og venner. Det er da vi skal klemme, ta på hverandre, holde hender og ellers kan bare fantasien sette grenser.  Vi kommer til å glede oss over å være i livet og ha framtiden foran oss. Nå har vi gått gjennom alle de tradisjonene vi har bruk for, for vårt eget velvære. Det være seg lutefisk, torsk, ribbe, kalkun eller pinnekjøtt. Du har kanskje drukket både gløgg, akevitt, champagne og alt annet jeg ikke vet om. Til og med vanlig vann. Kort sagt, vi har drukket og spist oss gjennom avslutningen av dette ubegripelige året. Når så naturen lager en finale med et katastrofalt jordskred med tap av menneskeliv, da kjenner jeg at nok er nok, nå må bunnen være nådd, nå kan det bare bli bedre. Så startet det nye året engang i løpet av natten. Da dag