ANNE-GRETHES BLOGG

I ÅR HAR FARGENE VÆRT OVERVELDENE Etter å ha gått en runde med fotografiapparatet, ble det mange flotte minner å ta med seg. Vakker fargekombinasjon Den Japanske viftelønnen gløder, men det gylne bladverket på Skjærsminen gir en flott bakgrunn. I forgrunnen strekker ei grønn og frisk grein fra ei rose seg. Tror den vokser helt til frosten tar den. Kan huske å ha hatt roser i desember et år.  Og i bakgrunnen er plenen ennå irrgrønn. Hjortesumak Dette treet står foran en oppstammet kristtorn og en kuleklipt tuja. Mot gjerdet klatrer en Wistria, på norsk Blåregn. Dette treet med der farverike bladverket er jeg ikke så glad i. Det sprer seg med rotskudd og tar knekke på mye annet. Da hjelper det ikke å prøve å sjarmere med vakkert høstløv. Den får desverre ikke et mye lengere liv. Summersnow Denne klematisen som henger overved inngangspartiet vårt, ser ut som et foss av blomster, blad og fjærlignenede blomsterstander. Den er et syn utover sensommeren og høsten. De l

SELV LANGT UTPÅ SENHØSTEN På en av våre berømte onsdagsturer for damene, så skjer det et og annet.  Ikke av de helt verdensomveltende sakene, selv om vi av og til ønsker oss litt sånt. Denne gangen var det mest bemerkelsesverdige, å bli kjent med noe av slekten til en av damene. Ikke før gikk ferden videre, så opplevde vi en av de litt enklere gledene. En stor petuniablomst var satt ned i veikanten og blomstet som en gal. Så vakker at et par av oss ikke klarte å styre oss, vi knep en blomst eller to. Min ble båret hjem i glidelåsen på jakken min. Se så flott den er Nå har dagene gått og etter ti-10 dager!!!,  i et lite glass på kjøkkenbordet så står den ennå og lyser og gleder oss. Det var det hele for i dag. En liten hilsen i hverdagen fra oss.