ANNE-GRETHES BLOGG

 KJENNES UT SOM EN REGNVÆRSAKTIVITET Denne regnværsdagen gjør jeg akkurat det. Sjekker at alt som fins av brukbare glass med lokk er rengjorte og steriliserte. Henter fram oppskrifter, gjør notater, tenker ut endringer og skriver handleliste. Vel tilbake fra en sykkelekspedisjon til nærmeste kolonial, også kalt "spiskammeret", starter jobben. Først slakter jeg appelsinene og skjærer ut filetene. Det måles, kokes og smakes. Skal dele en hemmelighet, jeg blir grundig lei smaken av appelsin og aprikosmarmelade. Det er størrelse på den ingefærrota Når marmeladen skal stå på et bord på et marked og forsøksvis lokke kjente og ukjente til kjøp, da blir det plutselig litt prestisje i mitt lille hobbyprosjekt. Variasjonen i hvilke produkter jeg har er ikke så stor, jeg koker aprikosmarmelade som skal være tilbehør til ost, og appelsinmarmelade til å bruke som man vil. Selvsagt har jeg lekt litt med smakene og byr på produkter som ikke er helt "mainstream".

DETTE MÅ BLI EN LITEN REGNVÆRSRAPPORT For det er slik tilstanden er i disse dager. Ærlig talt så er jeg nå på vei til å bli ekstra bekymret, for ikke å si værsyk og deprimert. Skal sommer liksom være synonymt med 15C og regn? Da drukner alle sommerforventningene. Dette er ifølge meterologene det 4 året på rad, hvor sommeren drypper, sildrer og plasker bort. Vi er først i juli, vi har altså noen flere sjanser. La det være sagt. Som du skjønner, optimismen råder ikke i vårt hjem, skal jeg heller si i mitt hode. La dette tjene som en advarsel til dem eller de som ordner med været og slikt. Vi liker det ikke. For å være praktisk, jeg henter inn bomstene fra hagen, slik at vi kan få litt glede av dem. Sarah Bernard på stuebordet Det er ikke optimalt, men skjønnheten lar seg ikke skjule.   Blå valmuesøster, den er vakker. Det er ikke ofte jeg skrytetr av liljene mine, men i år er de flotte. Det er kanskje en ide på de plassene som ble ledige etter perioden vint

Bedre kulturopplevelse skal du lete etter . Den ene stien etter den andre leder deg rundt i skogen til små glenner og åpne plasser. Deilige stier å gå på, for oss som går. De som har rullestol eller ei barnevogn, kommer seg og lett fram. Skogen ønsker meg velkommen Under de gamle kronene blir følelsen sakral. Det gir en stemning av høytid som jeg ikke opplever andre steder i naturen. Når det er eldgamle spor etter hulveier bare 5-10 m unna, og oppe på brinken ligger stenaldergravhauger på rekke og rad. Da spiller de med, for å gi den generelle stemningen i skogen et mystisk og tiltrekkende skjær. Er det en av bittesmåene? På en stille kveldstur med ei av døtrene, passerte vi denne kjempen, eller restene av en kjempe. Den har noen hundre år på baken eller skal vi si barken. Det var som å få et blikk inn til noe alderdommelig og fjernt.