ANNE-GRETHES BLOGG

I DENNE FØRJULSTIDA HVOR TRADISJONENE SIER MÅTEHOLD, TILBAKEHOLDENHET MED MAT OG KOS. KANSKJE NOE LIGNENDE EI FASTETID? I den kalde klare virkeligheten vi lever i så er det jo ikke slik lengere. Alle koser seg som best de kan hele tiden. Vi og, og denne fredagskvelden besto den ekstra kosen i en smakfull, portvinssaus. Jeg trodde og tenkte at portvinssaus var noe eksklusivt og strålende vanskelig. Nesten bare servert på topp restauranter. Der tok jeg feil. Jeg fant denne oppskriften og innså jeg at dette var helt innenfor det jeg kunne fikse på mitt eget kjøkken. Starten var litt prosaisk. En gjennomgang av fryseboks avslørte at en del varer var mer enn klar for bruk. Dessuten er det jo slik at noe må ut før noe annet kommer inn. Relativt enkelt det derre. Der sto jeg altså med litt kalvekjøtt som var ment til en Osso Bucco Italiensk gryterett), Ingen ville ha det, men det kjøttet er litt tørt og med en mild smak så noe jeg tenkte at noe smakfullt ville passe. Og den sausen svik

DEN HADDE JEG NESTEN GLEMT. UTROLIG NOK, DEN VAR SÅ STOR OG BLE SÅ VELLYKKET Det var den rullen som var påskuddet for å dra til Vestlandet. Ikke at jeg trenger så mye påskudd, hele Bergen er jo full av barn barnebarn og svigerbarn. De er påskudd nok i seg selv. Dattera hadde gjort innkjøp av kjøtt, rulleskinn, krydder, geleatinpulver og nett til å trekke på utsida. Det jeg kaller slagside, kaller vestlendingene altså rulleskinn. Det hun hadde kjøpt var stort, vi måtte først skjære ut noen ribbensbiter. Den erfarne slakteren hadde anbefalt lammeskank som kjøtt til å fylle rullen med. Nytt for meg som trodde at lammebog var kjøttet å bruke. Små biter som man får til fårikålkjøtt har litt mye fett i seg, men kan brukes sammen med det andre. Mors kunstferdige oppbinding Bortsett fra at den er større enn noen jeg har laget tidligere, ca 25-30 cm. Diger! Bortsett fra det, så har jeg gjort noen endringer fra tidligere. brukte lammeskank i skiver som fyll utelot løk Se d

OVER HELE LANDET I BYGD OG I BY HOLDER MANGE KVINNER DET FRIVILLIGE NORGE IGANG MED SIN KREATIVITET. Alle tenkelige tradisjonelle kvinnesysler kommer i bruk, pluss noen nye. Hele året sitter kvinner med brodering, strikking, sying, hekling, sylting safting baking og alle de jeg ikke kommer på. Når jula nærmer seg så holder lag og foreninger lokaler. Der er det som oftest og en kafe hvor du kan varme deg på, i det minste en kopp kaffe.   Jeg har og ei slik julemesse hvor jeg kjenner jeg hører til. Kurbadet i Sandefjord er mitt sted. Der har vi et eget bord. Hvem er vi? Vi er Bel Canto, Vestfold. Jeg har nok snakket om dem før. Det fabelaktige koret jeg hører til i og der jeg stiller opp og hjelper til når det trengs. Sist lørdag var det julemesse på Kurbadet og jeg tok min vakt der. Mange flotte ting og et vakkert skue da bordet var ferdigpyntet. Dette var de stolte av Kaker i overflod, og mange kjøpte mye. Fra andre kanten ser det like flott ut Det er morsomt men

VI PRØVER Å HOLDE OSS NOENLUNDE SAMLET OG DET KLARER VI NOENLUNDE HVER ONSDAG. Vi klarer ikke alle, alltid, alt av turer, men mange klarer vi, mange ganger nok til at vi beholder samholdet. Sånn kan det sies, mangeårige venninner som har ruslet og gått, snakket og ledd. Vi har grått og vært grinete. Vi snakker om barn som er ubegripelige, barnebarn som er de beste av det beste. Noen har miste ektemenn og noen har funnet gamle kjæreste. Alle har vondt et eller annet sted. Alle synger når muligheten byr seg, og de fleste danser innimellom. Grove vitser bli mottatt med glede og rå latter. Politikken ordener vi som oftest på ei formiddagsstund. Både lokalt og nasjonalt, men vi rygget litt og ble litt tause etter valget i USA. Vi gjentar oss selv og så går vi på kafe, ofte. Er filmen god nok så tropper vi opp på kino. Egentlig blir det ikke mulig å gjenta hele det innholdet som har holdt oss samlet i 10 -15 år. Det er vel det som kort kan beskrives som et kvinnefelleskap. Mang

ER EN AV DE TRADISJONENE SOM ER INNFØRT OG SOM VI NORDMENN GLEDER OG HYGGER OSS MED. Her i huset har den hatt litt usikker tilværelse. Ikke helt på plass som en tradisjon, men med et stort forbedringspotensial. Vi liker gløgg, vi gleder oss når vi får det, men jeg har ikke helt knekt koden for selv å lage en skikkelig god gløgg. Dette er årets forsøk. Utprøvd på en sønn og et tenåringsbarnebarn. Gammel pynt kommer til nytte Det gikk opp for meg at øverst i skapet, innerst bak julepynten, der sto noe bort glemt pynt. Ei gløgg-gryte med krus og brenner fra tidlig på 80-tallet. Det var sist jeg prøvde å få i gang gløgg som familietradisjon. Det var litt morsomt å ta den fram fra glemselen og gi den en ny runde i familien. Oppskrift 5 dl appelsinjuice 5 dl solbærsaft 3 ss honning ¼ ts malt anis ¼ ts malt nellik ½ ts koriander 10 stk nellikspiker rosiner Grovhakkede mandler uten skall Så mye du synes passer. Man kan alltids etterfylle. Kok saft og juice med krydder