ANNE-GRETHES BLOGG

TERJE NILSEN HAR SLUTTET Å SPILLE SIN VAKRE, MELANKOLSKE OG VARME  BLUES. Han som vi har hatt på besøk i vårt bibliotek fredags kveld etter fredagskveld i mange år. Han har fått oss til å gråte og le, til å lytte i andakt og til å flire rått. Aperitifen har blitt glemt, samtalenhar stilnet og vi har bedrevet aktiv lytting.  Fra konserten med kork i 2018 Poesi og melodier som går opp i en høyere enhet, det er Terje Nilsen.  En anmelder sa at hans tekster og melodier forholder seg til hverandre som fisk til vann. Det ene er ikke tenkelig uten det andre. Han er ...var så mye mer enn "Mjelle ". Er det bare den du kjenner, så har du et helt univers å ta fra. Jeg ler hver gang jeg hører "To eldre herrer", gråter når jeg lytter til hans sterke samfunnskritiske og miljøbevisste "Jorda". Det skrå fliret dukker opp når "nåla i veggen" spilles.  En stor kunstner med et kulturuttrykk som har truffet oss her i huset i mellomgolvet eller hvor

MAN KAN JO SPØRRE SEG HVORFOR IKKE? VI LIKER DET JO GODT Når våren kjemper om plassen fra Kong Vinter og hele tiden ser ut til å tape kampen. Selv om datoen er langt uti mars. Derfor kjennes det som om vi trenger noe å trøste oss med. Det finnes selvsagt forskjellige måter å trøste seg, for meg ligger mat nærme i tankene.  Lapskaus er en av de gode, gamle matrettene som lett kommer inn under begreper "trøstemat". Du vet, den typen mat som gir oss følelse av tilhørighet, trygghet og kanskje til og med forutsigbarhet. Det er jo noe av det tradisjoner gir oss. Dette ble bragt på bane etter det siste snøfallet da snøklokkene ble så dårlig behandlet De tåler det nok, med et slikt navn Siden det bildet ble tatt, har snøen kommet og gått flere ganger. Senest i natt og snøklokker og krokus er igjen forsunnet i kong vinters iskalde grep. Kanskje et litt krampaktig grep, men et grep like fullt. Det kan være at det er krokusen som prøver å kjempe seg opp Med slike værut