ANNE-GRETHES BLOGG

JEG ER EN DEDIKERT KAFEGJENGER Spesielt på lørdags formiddag. Vet ikke helt hvorfor men sånn er det. Det aller beste er å treffe venner over en kaffekopp og en uformell samtale.  Det nest beste er å drikke kaffen sin i all stillhet, lese en ny avis, glo på dem som passerer og tenke sine egne tanker.  Mange jeg kjenner gjør akkurat det samme, men i sitt eget hjem. For meg er det derimot godt å komme ut av huset og føle på en annen atmosfære. Jeg er og kresen når det gjelder atmosfæren. Kafeteria er ikke det jeg søker først. Når de mer uformelle og intime stedene er oppfylte , da kan kanskje en kafeteria komme til nytte, men helst ikke. Briller er alltid med nå for tiden Derfor har jeg nå gjort meg klar og ukens kafebesøk står for døren.  Her i Larvik er ikke valgene så mange, jeg håper det er plass på Sanden kafe i Bølgen kulturhus, de dekker mye av mine behov. Der er kanskje, til og med, i beste fall, et kjent ansikt eller to.

DET DU TRODDE VAR ET FASTLAGT MØNSTER HERFRA OG TIL EVIGHETEN Det viser seg å være en illusjon. Denne gangen snakker jeg om pensjonistlivet og den illusjonen om at da rir en ut over de store solbelyste høysletter i den totale ro og harmoni, rett inn i solnedgangen. Vel, det der var kanskje å ta litt i, men når arbeidslivet plutselig kaller og det jeg trodde var langt lagt bak,  da kan alt skje.  Sirkushesten kjenner lukta av sagmugg og kaster seg fram i yr lykke. En liten smak av fortiden. Ja, ja, ja, nok av metaforer nå. Poenget er at jeg har hatt flere tilbud om vikartimer i skolen, jeg har takket ja, og det har vært så morsomt.  Det er morsomt å bli spurt, jeg er altså ikke helt glemt! Det er morsomt å kjenne at jeg mestrer det, jeg er altså ikke helt senil. Det er morsomt å komme i kontakt med arbeidslivet, jeg føler at jeg betyr noe. Det er morsomt å gå hjem, jeg orket egentlig ikke mer.

KAN FAKTISK HUSKE FØRSTE GANGEN JEG SÅ OG SMAKTE DEM I en barnebursdag hvor mødrene var tilstede, og dette var nok for å imponere mødrene.  Vannbakkels formet som svaner plassert på et blankt fat, det så ut som om de fløt rundt på vannet.  Det var det stiligste jeg hadde sett til da.  Ikke særlig uventet,  jeg var ca 5 år.  Det jeg også husker veldig godt er at dette fantastiske bakverket smakte skuffende lite. Smak og utseende sto ikke i stil. Det er kanskje derfor vannbakkelse aldri ble min favoritt. Jeg er glad i søte smaker. Nå derimot, har jeg gjenoppdaget dette bakverket, mest gjennom inspirasjon fra forskjellige tv-program der det er et mye brukt bakverk, men der er det jo og andre saker enn små svaner. For eksempel denne Dette er imponerende. Dette bildet er lastet ned fra nettet for å vise hva en fransk bryllupskake av vannbakkelse er.  Små vannbakkels, fylt med vaniljekrem, dyppet i karamell og dekorert med sukkerspinn. Jeg vil ikke drømme om å bevege meg t

TURER ER IKKE BARE NØDVENDIGE, DE ER OGSÅ HYGGELIGE. Nå har jeg skaffet meg et opplegg som går slik:  Treningsstudio mandag, Bøkeskogen tirsdag, Kyststien onsdag, Bøkeskogen torsdag, da er jeg veldig sliten og går kanskje på treningssenteret for rolige strekkøvelser. Dette er planen og noen uker så klarer jeg hele programmet. Litt slitne de og? Klar for sommerferie? I dag var det jo så varmt og godt at det gjorde turen ekstra deilig. Det var til og med litt for varmt for både pannebånd, vanter og tursko. Neste tur går jeg nok i de gode, gamle joggeskoene mine. Når jeg snakker om tur, så tenker du kanskje trening, kondisjon og fysisk fostring? Tja..men den faktoren gjør dette programmet mulig å gjennomføre for meg, er de gode turvenninnene jeg har.  Hyggelige og  vennskapelige (andpustne) samtaler med flotte damer med livsvisdom i sekken. Det gjør at jeg møter opp til tur så ofte jeg kan.  Når jeg er overlatt til meg selv blir det gjerne så som så med turene. Konklusjon