ANNE-GRETHES BLOGG

DET BEGYNTE DA VI BLE PENSJONISTER OG HAR UTVIKLET SEG SIDEN Med pensjonisttilværelsen kom og en snikende anelse om at dagene fløt over i hverandre uten at jeg merket forskjell. Det hyggelige og forventningsfulle med ei helg forsvant liksom. Jeg kjente at jeg måtte tenke meg godt om for å vite hvilken dag det var, og kanskje til og med hva klokka var. Ukenummerene ga jeg gladelig opp. Som lærer har du et strengt regime med ukenummer og dager, man holder alltid sjekk på hvilken time det er, hvor du skal og hva du skal gjøre, sammen med hvem. Plutselig var de rammene som arbeidslivet hadde laget borte. Et års tid nøt jeg frigjøringen, men så ble denne "ryggesløse" tilværelsen for løs for meg og prosessen med å innføre rammer i livet igjen startet . Det første jeg gjorde var å la fredager bli en dag for en litt senere middag,  fint dekket bord, for omsorgsfullt tillaget mat og et glass vin. Jeg forventer og at vi utviser en viss flid med  påkledningen. Det klarer seg med h

DEN KOM SÅ SENT, VARTE SÅ KORT, OG FORSVANT SÅ FORT Hvis jeg går på en liten hagevandring i dag, så blir jeg våt. Allikevel er det nettopp det jeg gjør.  Meteorologene har meldt et så voldsomt være med regn og sterk vind at jeg må skynde meg å få et siste glimt, det er endel her som vil være borte når været har gitt seg. regn, regn Denne ser jo direkte frossen ut. Den er nå på sitt flotteste gjennom sesongen, den er ca 170 cm høy, står i samme potte, men gjødsles godt og skiftes toppjord på hver vår og overvintrer inne. D enne lønneplanten er  10-12 år   gammel. H va har skjedd? Har gartneren mistet interessen? Blomkarse blir plantet hver vår rundt i hagen, den gir en slik strålende fargeprakt utover høsten. Ikke akkurat denne nei. En av årets vinnere Syrinhortensiaen ved uthusveggen. Den trives alltid der, men i år har blomsterprakten vært ubeskrivelig. De tunge blomsterstandene kan komme til å brekke hvis det blir for mye regn og vind. De skal ellers bli litt

ALT JEG LEGGER I DEN GRYTA BLIR LANGTIDSTEKT Det er som om det er det den gryta er laget for.  Vi har ikke ofte stek her i heimen. Det retten som i min barndom og tidlig voksenliv var kjøttmiddagen over alle kjøttmiddager. Intet famillieselskap uten, men nå? Borte, helt borte. Vi har vel alle hatt vår del av tørre smakløse skiver av okse, svin, lam og kalvestek. Med tilbehør av det tradisjonelle slaget, kokte blandede grønnsaker, surkål eller ertestuing. På et tidspunkt mistet jeg litt interessen. Jeg og mange med meg beveget oss videre i smakenes mangslugne verden. Allikevel gjorde kalvestek en gjesteopptreden hos oss for ei stund siden. I sannhetens navn kom det av et av de før omtalte besøk i svenske frysebokser med svenske kjøttpriser. Der stod jeg med ei billig kalvestek i handa og fikk en bølge av sentimentalitet og følelse av tilbake til barndommens rike. Før jeg visste av det, d er lå  kjøttet i vår fryser, og hva-gjør-jeg-nå-følelsen dukket opp. Jeg gikk tilbake