ANNE-GRETHES BLOGG

DET VAR DEN FESTEN DET ALDRI BLE NOE AV. DET VAR FOR MANGE DAGER HVOR VINDEN NESTEN BLÅSTE OSS UT AV SOMMERSTEMNING Dager hvor duker blafret og parasoller veltet, mens en iskald vind ødela både humør og entusiasme. Skulle kanskje vært litt mer pågående slik at vi hadde spist inne. Å planlegge et tapasbord er nemlig noe av det hyggeligste jeg gjør. Denne sommeren ble det ikke noe av, men du verden så mange gode ideer jeg har på lager. Nå kan jeg kanskje dele dem med dere, for jeg har jo ikke gitt opp. Sjansen er jo der for å få til noe utover høsten. Her er noen av det jeg har planlagt for fremtidig bruk: 1. Kokte, halve poteter med rømme liten klatt kaviar el. røkelaks pyntet med en dillkvist Søte og små, men så gode 2. Wrap med spekesild Nytt og spennende innhold 3. Chips av parmesan Gode og lettvinte 4. Spanske kjøttboller Nok til alle 4. Agurkruller med laks og dill Eller agurkruller med reker i majones med paprika 5. Os

DET ER ENKELT Å TY TIL, OG GIR EN LITT MER FESTLIG  FØLELSE Potetmos i seg selv gir jo ikke akkurat følelsen av fest og feiring, men med en liten vri blir det fort selskapsmat. Så tenkt, så gjort, denne gangen brukte jeg de små porsjonsformene. Men det er jo mulig å bruke en større form på bordet som alle kan forsyne seg av. Søte og små Oppskrift til 2 personer 4 poteter 120 gr selleri 50 gr pastinakk 30 gr smør melk  salt og pepper Blåmuggost Grønnsakene kokes helt møre, kokevannet helles av og grønnsakene moses godt. Ha i smør mens mosen holdes varm og så sper du med melk til ønsket konsistens. Dette kan variere litt etter kvaliteten på potetene. Så fordeler du mosen i de ildfaste formene du skal bruke, og legger litt blåmuggost utover toppen som garnityr.  Sett formene inn i forvarmet ovn, 180-200 i ca 12-15 min. Slik at de blir litt gyllen på toppen.  Hvis formene er laget lang tid i forveien og mosen er avkjølt, så trenger du selvsagt lenger tid. Settes de r

DE TREKKER ALLTID BLIKKET MITT Midt i byen, rett ved en parkeringsplass, står dette praktfulle eiketreet.  Hvem skulle tro at et tre trives her? Det hjelper selvsagt at det står inne i en stille, beskyttet hage. Der står det trygt og sprer hele den mektige kronen utover. På vei til nærbutikken der jeg er et par ganger i uka, der står dette vakre treet. Hver gang klarer dette store treet å fange min oppmerksomhet. Det er som en stor, stillferdig tilstedeværelse rett utenfor synsvidde som jeg må rette blikket mot. Hmm, er det bare meg som har det sånn? må nok innrømme at det er litt sprøtt. Klikk her for flere innlegg.