ANNE-GRETHES BLOGG

DEN ENDRER SEG FRA GANG TIL GANG, DET ER ALLTID ROM FOR KREATIVITET Kreativitet på kjøkkenet passer meg godt, oppskrifter er for meg mer en rettesnor enn en fasit. Ved ettertanke så er det vel derfor at kakebaking ikke alltid treffer blink her hos meg. Der må man nemlig være kjempe nøye når man måler og veier. Men denne gangen er det suppe og som vi vet, er basisen i orden så kan man variere og ellers være kreativ. Denne k velden samlet det seg 7 damer rundt mitt bord, med bøker og meninger og kloke tanker. Selvsagt måtte vi spise litt, ei suppe var løsningen tenkte jeg. Ei varm suppe som trøst mot stormen og regnet på utsiden. For å få varme i suppa på flere måter så må man jo ha got med krydder.  Et lite detalj, i boka vi snakket om var krydder blandet i hjemmets morter et tema som gikk igjen. Vil bare si det. Fenikkel og korianderfrø Rister man dem i tørr, varm panne først, endrer smakene seg og blir rundere og bedre, ikke harde og skarpe. Den største morteren mått

MEN ER DET NOE RART? POTETER ER JO DEN TROFASTE FØLGESVENNEN, DEN SOM HAR HOLDT OSS OPPE BÅDE NÅR DET GJEDER HELSE OG NÆRING I FLERE HUNDRE ÅR. Ikke akkurat meg, nå tenkte jeg i litt større perspektiv da. Spørsmålet som uvegerlig  dukker opp er, blir vi aldri noen gang lei? Kan vel bare snakke for meg selv, og svaret er jo, selvsagt blir jeg lei. Hva gjør man da? Jeg vet ikke hva du gjør , men jeg fortsetter å bruker poteter og finner på noe nytt med den. Av og til er det ikke nytt engang, bare gammelt nytt. Det ser jo unektelig lekkert ut, klar for innhugg. Oppskrift ca. 700 g (kokefaste) poteter, i tynne skiver 1-2 løk, i ringer ca. 2 1/2 dl kremfløte litt frisk eller tørket timian salt og pepper ca. 75 g ost, revet Vask (og eventuelt skrell) potetene, og skjær dem opp i tynne skiver. Bruk gjerne en mandolin, hvis du har. Skjær løken i tynne ringer. Ha potetene lagvis sammen med løken, i en smurt ildfast form med lokk. Krydre med salt og pep

DET ER JO IKKE NOE NYTT, MEN AKKURAT NÅ SATTE JEG MEG SELV I EI KNIPE. Det er nemlig slik at all mat er godt, men all mat er ikke god for min mage. Det er en del mat jeg må unngå for ikke å få smerter og stort ubehag. Dette gir selvsagt begrensninger på hva jeg lager. Begrensningene på hva jeg liker og hva jeg har lyst på er ikke de samme. Derfor har jeg nå ei stund gått rundt og tenkt på de fiskerettene som har tomater i seg. Tomater og tomatprodukter er fy-fy. Først og fremst har Bacalao tronet på ønskelista. Jeg får et nostalgisk tilbakeblikk til 80 og 90-tallet da Bacalao var en sosial vinner. Laget du Bacalao til gjestene dine så hadde du funnet ut av hvordan utnytte og bruke både gamle tradisjonelle ingredienser(klippfisk, løk og potet) og nye og eksotiske som oliven, olivenolje, paprika, og ikke minst forstått å bruke tomaten til noe annet enn pålegg på brød og pizza.  Etter hvert har vi blitt kjent med mange andre og mer eksotiske matretter, men Bacalaoen står ennå i sær