VI GJØR DET ALLE, I STØRRE OG MINDRE GRAD
Å FEIRE BURSDAG MENER JEG. HER I HUSET ER DET EN PERSON SOM FLEGMATISK OG ROLIG SER PÅ ENHVER BURSDAG SOM RIMELIG HVERDAGSLIG, DE ER IALLEFALL ÅRLIG Så er der en av oss som har en mer barnlig innstilling. Det minste man kan forvente seg er en liten gratulasjon. Helst skal der være litt fest og feiring. Det med fest og feiring klarer jeg å ordne selv. Facebook har ordnet det sånn at jeg og alle andre får hilsner herfra og derfra. Enhver bursdag er nå under full kontroll. Så var det presanger. De er ikke fullt så viktige, men de dukker opp, og mitt barnlige sinn gleder seg. Her er en historie om bursdagspresang. Det året jeg fylte 70, reiste hele familien til København ei helg. Hyggelig og vellykket. For noen ble det for langt, istedet sendte de penger med beskjed om at presang måtte kjøpes av mottakeren selv. Det ble utsatt av forskjellige grunner, mest den at jeg ikke visste hva jeg ville ha. Så glemte jeg pengene i ei skuff i 10-11 måneder. Men så... på besøk på et