ANNE-GRETHES BLOGG

DET KOMMER VEL IKKE SOM NOEN STOR OVERRASKELSE Alle som har satt sine bein i norske hager eller i norsk natur de siste 15-20 årene vet nok hva jeg snakker om. En snile i seg selv er vel ingen katastrofe, vi har jo hatt sniler i vår natur til alle tider. Det spesielle med disse snilene er jo at de formerer seg med stor fart, ingen dyr i vår fauna spiser dem og de spiser både hverandre og andre norske snegler. De norske sneglene som var mat for fugler, pinnsvin og andre smådyr de er så godt som forsvunnet. Disse nye sneglene kalles derfor ofte mordersnegler. De spiser også voldsomme mengder av plantene våre. Den ene etter den andre planten kan man se forsvinner. Tidligere hadde jeg bl. annet noen flotte georginer og delphinium. Av disse har jeg bare bildene tilbake Men du kan være sikker på at jeg gir meg ikke med det første. I år spirer det tre forskjellige nye delphinium på forskjellige steder i hagen. De følges med argusøyne av oss begge to. De er vakre, ikke sant

TURER MED DE STORE VARIASJONENE Underveis på våre vandringer i de varierte turløypene her i distriktet så får vi et så stort spenn i det vi ser og i det vi opplever. Det er også et svært stort spenn i det vi diskuterer og i det vi snakker om, men du vet, det hører til i privatlivets svære. En helt ubegripelig farge Vi vandret rett inn i våren med de skjøreste og vakreste spirer For en lykke å se dette Via en sitteplass Det var akkurat så friskt som det ser ut Alt var ikke like enkelt Om noen skulle tro det, og deler av en sangtekst til Halvdan Sivertsen "..og ofte på ei falleferdig bru", den klang i bakhodet. Men "vi står han av" og ferden fortsetter videre til andre landskap og nye utsikter. Det ble et voldsomt kontrapunkt, da vi passerte en del av utbyggingen på E 18. Der var det verken lekker skjørhet eller var skjønnhet som rådet. Men sjåføren er dyktig Vi stanset og glodde med fasinasjon. Fascinerende og litt skrem