ANNE-GRETHES BLOGG

VEL, KANSKJE FÆRRE MED ÅRENE SOM RULLER PÅ Allikevel, enkelte ting endres lite. Behovet for mat er ikke mulig å overse. For sånne som meg er det heller ikke nok med ei brødskive i ny og ne. Sommervarmen gjør spørsmålet om mat og matlaging gjenstand for uro og irritasjon.  Så serjeg  alle tilbudene om deilig mat som du bare kan hente rett borti gata her. Bare siste uka har to nye dukket opp. Fristende og ganske lett å la seg lure av når lysten på kjøkkentjeneste er på et lavmål. Dette er bare litt av tilbudet som fins  Du lurer kanskje på hva jeg valgte, eller om jeg valgte noe som helst? Åjoda, det innrømmer jeg glatt, de er prøvd hver og en av dem.  Så nå tenker jeg som så, been there, done that. Et fin engelsk uttrykk som fort og gæli kan oversettes med, ferdig snakka.  Det kommer ikke til å skje hver måned heretter. Så godt er det ikke, dessuten så har jeg jo en snev av muligheter til å lage gode smaker ved kjøkkenbenken selv. Det som kanskje må konkluderes med

FRA EN STOR ENEBOLIG TIL EN LITEN LEILIGHET Det er det som er realiteten nå. Men hvordan føles det, og hvordan har jeg det? Det skal ikke legges skjul på at vi neppe før har gjennomført en jobb som krevde så mye av oss, en hard jobb som nesten tok knekken på oss begge, fysisk og psykisk.  Corona sparket nesten bena under oss og. Hele hjelpeapparatet (familien)forsvant  inn på hjemmekontor og i karantene.  Avfallsfyllinger og gjenbruksbutikker ble stengt. Til alt hell hadde vi litt tid å gå på, men da muligheten endelig åpnet seg dukket familien opp og halte oss i land. Nå viser det seg at vi er laget av ganske sterkt stoff, så etter to-tre hviledager så er vi nesten oppe å går igjen. Vi "går" jo hver for oss, det er ca en time i bil mellom,  men vi har fått det vi ønsket oss, og er fornøyde med det. Et lite flash-back til den rosen som imponerte på denne tiden   Det ber jo uunngåelig å ikke tenke på fortida, men når man har fått ei nåtid som er litt enklere,