NY MÅNED, NYTT BOSTED, NYE TAKTER,

FRA EN STOR ENEBOLIG TIL EN LITEN LEILIGHET

Det er det som er realiteten nå. Men hvordan føles det, og hvordan har jeg det?

Det skal ikke legges skjul på at vi neppe før har gjennomført en jobb som krevde så mye av oss, en hard jobb som nesten tok knekken på oss begge, fysisk og psykisk. 

Corona sparket nesten bena under oss og. Hele hjelpeapparatet (familien)forsvant  inn på hjemmekontor og i karantene. 
Avfallsfyllinger og gjenbruksbutikker ble stengt. Til alt hell hadde vi litt tid å gå på, men da muligheten endelig åpnet seg dukket familien opp og halte oss i land.

Nå viser det seg at vi er laget av ganske sterkt stoff, så etter to-tre hviledager så er vi nesten oppe å går igjen. Vi "går" jo hver for oss, det er ca en time i bil mellom,  men vi har fått det vi ønsket oss, og er fornøyde med det.
Et lite flash-back til den rosen som imponerte på denne tiden

 Det ber jo uunngåelig å ikke tenke på fortida, men når man har fått ei nåtid som er litt enklere, litt mindre arbeid,  litt mindre ansvar, litt mer oversiktlig liv.
Da kjennes det ut som om jeg er på en behagelig og uendelig ferie.
Det eneste problemet nå er at med ny PC, det vil si en Mac, så har jeg ennå ikke funnet ut hvordan overføre bilder. Bilder fra mitt nye liv kommer for tiden ikke lengere enn på FB.
Jobber med saken og håper å få laget gode blogginnlegg i framtida.


Her kose jeg meg nå
Ok, så klarte jeg å finne ut av det og, bilder fra hverdagslivet i leilighet er nå en realitet.
Kosekroken her er ikke dårlig den heller. Gi meg et år eller to så blir det nok frodig her og.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

KLIPPFISK ELLER TØRRFISK, VET DU EGENTLIG FORSKJELLEN?

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?