ANNE-GRETHES BLOGG

MEN DET ER ET FORHOLD MED SINE OPP OG NEDTURER Antallet forskjellige oppskrifter som er utprøvd her på kjøkkenet... det er etter hvert betydelig. Har jeg lært noe underveis?? Akkurat det er jeg litt usikker på. Kanskje dette: - at jeg har lyst å smake gode småkaker, - at det er ergerlig å ikke få til det du prøver, - at jeg er over gjennomsnittet sta når jeg har satt meg noe i hodet. Vi kan jo kalle det en lærdom. Imens baker jeg småkaker etter nye oppskrifter. Denne gangen baker jeg en som kommer fra nettstedet Godt.no, på trykk i Aftenposten. Penslet med eggehvite og drysset med perlesukker Slik så de ut, smakte godt gjorde de og. Tror til og med de kan beskrives som vellykkede. I oppskrifta er de satt sammen to og to med en sitronkrem mellom. Jeg gjorde ikke det, men jeg skriver opp oppskrifta på den og for sikkerhets skyld. Kanskje du vil prøve den, eller jeg selv om noen uker, hvem vet? OPPSKRIFT 185 gr usaltet smør 50 gr melis 1 ts vanilje ekstrakt

IKKE DET? VEL, DA MÅ DU FØLGE MED NÅ En helt ny og uvant måte for meg. Det har jo helst vært pinnekjøtt som gjelder. Ideen oppsto fordi jeg hadde veldig lyst på lammekjøtt, men en lammestek er litt mye for oss to. Derfor påskeribbe, det er bare å beklage, men pensjonisttilværelsen har forrykket gamle vaner.  Ok, la oss ikke rote oss bort i private små særegenheter, og tilløp til galskap. Matlaging var det vi skulle snakke om. Et uvanlig syn Slik så den ut den ribba som havnet på benken min. Den er ikke stor og den er rutet likedan som svineribbe. Selvsagt er krydringen helt annerledes, men det var vel ingen overraskelse. For å like dette må du være elsker av lammekjøtt, med fett på og kraftig smak. På disse bena ligger kjøtt og fett i tynne lag, slik at du får ikke det ene uten det andre. Da er det verdt å minne seg selv på at det er i ben og fett at smaken sitter og hvis du steker marmorert kjøtt så smelter fettet og gir kjøttet smak. Dette gjelder alle typer kjøtt. F. e

S OM DE FLESTE ER JEG GLAD I GROVBRØD Her hjemme får jeg aldri godt, grovt brød, fordi jeg ikke er flink til å lage dem og ingen andre her heller kan. Du kan jo tenke deg at det har vært noen forsøk opp gjennom tiden. Mer eller mindre vellykket, helst mindre. Forleden satt jeg på et kjøkken hvor det duftet deilig av nystekt gjærbakst og hvor de lekre, ferske brødene lå klar. De smakte aldeles fortreffelig og heldigvis var vertinna villig til å dele oppskrifta. Så da startet jeg enda et nytt forsøk på å få til et brød som jeg er fornøyd med. Det er ikke mye som kan slå dette Oppskrift til 2 brød 650 gr hvetemel(spelt) 250 gr sammalt hvete grovt(spelt) 60   gr solsikkekjerner 60   gr gresskarkjerner 50   gr havregryn 100 gr linfrø 1     ss salt 1       l lunkent vann 1/2  pk fersk gjær 4-5 ss olje Alle ingrediensene haes i en bolle og røres sammen til en løs deig. La dette heve i ca 30 min under plast. Så heller du deigen i to 1-liters

DET ER DE DAGENE DA ENERGIEN ER BORTE Det er da sjela di sklir sakte langs gulvlistene og prøver å unngå enhver blikk kontakt De dagene der du ikke kjenner noen og ingen kjenner deg. På slike dager har jeg erfart at det beste er å sette seg ned og vente til det går over. Det store med å bli eldre er at man skaffer seg erfaring, enten man vil eller ikke. Noe kunne man også unnvært , men den er der, erfaringen. Akkurat nå sier den til meg. Ta det med ro, gjør noe som krever lite energi, gi deg selv et lavterskel tilbud. Derfor kjøpte jeg to sitroner fordi de hadde stilker og grønne blader. De var jo så vakre og sjelen min gjorde et lite hopp av glede. Litt av Middelhavet på benken Hjemme alene, men man må jo spise litt. Hvorfor ikke muntre seg selv opp litt. Hvor har jeg hørt noe lignende før? En deilig tea av mynte Lunsj i all enkelhet, men siden jeg er glad i egg og grovt brød, så var dette nok til å fjerne meg litt ut fra veggen og gulvlistene.  I mor

FRA FØRSTE GANG JEG SPISTE MIDDAG UTE PÅ EGEN HAND. På Kaffistova i Harstad i 1966 og jeg var 16 år. Jeg var på min første reise hjemmefra, og benyttet anledningen til å gjøre noe så voksent som å gå på kafe for å spise middag. Hva serverte de der? Stekt rødspette med remuladesaus og salat.  Salat var noe helt ukjent, remulade var ukjent, men fisken og potetene de kjente jeg igjen. Siden har denne matretten hatt en egen plass i mitt hjerte. I noen år laget jeg remuladen selv, men så begynte jeg å kjøpe ferdige produkter. Men i dag har jeg laget min egen igjen og det smaker forbasket mye bedre. Når bruker jeg remuladesaus? Hver gang jeg serverer roastbeef og hver gang jeg serverer stekt hvit fisk. Sausen passer fint til fiskekaker, fiskepinner, pålegg som salami og roastbeef. Litt hard jobb med vispen må til. Oppskrift 2 stk eggeplomme 2 ts dijonsennep 1 ss sitronsaft 2 dl solsikkeolje 2 ss finhakket kapers 2 ss     "         persille 4 ss     "