PLUTSELIG HAR HVERDAGEN ENDRET SEG

DET DU TRODDE VAR ET FASTLAGT MØNSTER HERFRA OG TIL EVIGHETEN

Det viser seg å være en illusjon. Denne gangen snakker jeg om pensjonistlivet og den illusjonen om at da rir en ut over de store solbelyste høysletter i den totale ro og harmoni, rett inn i solnedgangen.
Vel, det der var kanskje å ta litt i, men når arbeidslivet plutselig kaller og det jeg trodde var langt lagt bak, da kan alt skje. Sirkushesten kjenner lukta av sagmugg og kaster seg fram i yr lykke.

En liten smak av fortiden.

Ja, ja, ja, nok av metaforer nå. Poenget er at jeg har hatt flere tilbud om vikartimer i skolen, jeg har takket ja, og det har vært så morsomt. 
Det er morsomt å bli spurt, jeg er altså ikke helt glemt!
Det er morsomt å kjenne at jeg mestrer det, jeg er altså ikke helt senil.
Det er morsomt å komme i kontakt med arbeidslivet, jeg føler at jeg betyr noe.
Det er morsomt å gå hjem, jeg orket egentlig ikke mer.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

KALVESTEK I LEIRGRYTA

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?