I ÅR HAR FARGENE VÆRT OVERVELDENE
Etter å ha gått en runde med fotografiapparatet, ble det mange flotte minner å ta med seg.
 |
| Vakker fargekombinasjon |
Den Japanske viftelønnen gløder, men det gylne bladverket på Skjærsminen gir en flott bakgrunn. I forgrunnen strekker ei grønn og frisk grein fra ei rose seg. Tror den vokser helt til frosten tar den. Kan huske å ha hatt roser i desember et år. Og i bakgrunnen er plenen ennå irrgrønn.
 |
| Hjortesumak |
Dette treet står foran en oppstammet kristtorn og en kuleklipt tuja. Mot gjerdet klatrer en Wistria, på norsk Blåregn. Dette treet med der farverike bladverket er jeg ikke så glad i. Det sprer seg med rotskudd og tar knekke på mye annet. Da hjelper det ikke å prøve å sjarmere med vakkert høstløv. Den får desverre ikke et mye lengere liv.
 |
| Summersnow |
Denne klematisen som henger overved inngangspartiet vårt, ser ut som et foss av blomster, blad og fjærlignenede blomsterstander.
Den er et syn utover sensommeren og høsten.
 |
| De lyser gjennom hele høsten. |
Du vet Blomkarsen gir seg aldri.
 |
| Litt blek om nebbet, men den holder ut. |
Det er mer forunderlig å finne en blek stemorsblomst gjemt innimellom visne stauder
 |
| Karpatklokker |
Det er helt klart at den Campanula Carpatica som sto på et hagebord i juni, som har hvilt seg i et bed, den har ikke mistet fargen, men blomstret minst to ganger til.
 |
| Denne er av et annet slag. |
Den store Fuksiaen som nå blomstrer og blomstrer. Den er allerede kommet inn og prosessen med å settes i hvile. Den skal jeg starte så snart jeg har hjerte til å ta bort blomst og blader.
Destår jo i potte og har en annen livssyklus enn staudene som kan hvile ute
 |
| Trygt innenfor ytterdøra. |
Fremdeles er den vakker og gir mye glede. Tusen takk til Anne Scott Hagen som truet med å kaste den, men heller overlot den til meg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar