DET BLIR NOK MEST HAGE FRAMOVER.
DET ER ÅRSTIDEN HVOR MYE ER PÅ GANG DER
En liten tur rundt i nærmeste nærmiljø, det vil si hagen, og dette er å regne som et referat fra møtet jeg hadde med våren i min hage i går.
Den første jeg sjekket var Forsytiaen. Du vet den busken som blomstrer med gule strålende blomster, lenge før bladverket kommer. Den er som oftest den eneste som blomstrer i hagen på denne tida, når løkplantene visner.
Den er en av mine favoritter.
Den er helt klar til å slå ut i full blomst, det er en fare for at det kommer en oppdatering.
Det er ikke mange løkplanter i min hage. De som er der gjør derimot mye av seg.
Disse kler hverandre veldig godt. I forkant av bildet er de lyse lodne bladene til Lammeøre. Unger elsker dem fordi de er så deilige å ta på.
Den blå Scillaen eller Russeblåstjerne sprer seg friskt, den dør ikke ut, men lyser opp over alt.
Påskeliljen derimot har hatt en kraftig tilbakegang. Sant og si så er det bare to tre igjen i hele hagen. Tror ikke jeg setter ned nye. De blir bare borte.
Disse startet sitt liv i ei blomsterpotte i fjor vår. En av dem jeg grov ned og håpet det beste for. Tida vil vise om det blir noe en annen vår. Vi får nyte øyeblikket.
Her er det både Scilla, løvetann og en Marikåpe i spiring.
En liten tur rundt i nærmeste nærmiljø, det vil si hagen, og dette er å regne som et referat fra møtet jeg hadde med våren i min hage i går.
Den første jeg sjekket var Forsytiaen. Du vet den busken som blomstrer med gule strålende blomster, lenge før bladverket kommer. Den er som oftest den eneste som blomstrer i hagen på denne tida, når løkplantene visner.
Den er en av mine favoritter.
 |
| Det er ikke mye, men bare vent |
Det er ikke mange løkplanter i min hage. De som er der gjør derimot mye av seg.
Disse kler hverandre veldig godt. I forkant av bildet er de lyse lodne bladene til Lammeøre. Unger elsker dem fordi de er så deilige å ta på.
Den blå Scillaen eller Russeblåstjerne sprer seg friskt, den dør ikke ut, men lyser opp over alt.
Påskeliljen derimot har hatt en kraftig tilbakegang. Sant og si så er det bare to tre igjen i hele hagen. Tror ikke jeg setter ned nye. De blir bare borte.
Disse startet sitt liv i ei blomsterpotte i fjor vår. En av dem jeg grov ned og håpet det beste for. Tida vil vise om det blir noe en annen vår. Vi får nyte øyeblikket.
Her er det både Scilla, løvetann og en Marikåpe i spiring.
Kommentarer
Legg inn en kommentar