HVERDAGENS TRASSEL OG MISERER, IKKE ALT LYKKES LIKE LETT

 ET UTBRUDD AV ENEGI, VIRKELYST OG KREATIVITET

Det var det jeg opplevde her en ettermiddag. Symaskinen sto stille og halvsovende i en krok, der den ante fred og ingen fare. Det var ingen som hadde etterspurt dens tjenester på mange evigheter. Da jeg kom farende tror jeg den fikk et lite sjokk. 

Både symaskinen og jeg lurte på hvordan dette skulle gå, husket vi egentlig hvordan det var, hvordan løses denne oppgaven?

Jeg koblet til og sjekket at det var tråd der det skal være tråd og at den var tredd riktig. Så hentet jeg fram det stoffet jeg ville bruke, lette fra den gode stoffsaksa mi og tenkte ut den planen som skulle bli ei kappe til kjøkkenvinduet. 

Symaskinen stilte opp uten problemer, saksa virket som bare det, den som sviktet var jeg. 

Den første planen gikk i vasken, start med å rekke opp, tre lange sømmer. Sånt tar jo tid, men etter 3-4 timer hadde jeg ei kappe klar. Oooh, Den så ikke ut!!! En liten smal tøyremse der det skulle være en raus, flott kappe som dekket den øverste biten av vinduet.

Skjønner at sånn kunnskap er egentlig ferskvare. Jeg ryddet bort symaskinen, saksa, stoffet og fant en sofakrok for å tenke gjennom denne miseren. Skuffet over meg selv, men som den optimisten jeg er, så tenker jeg at om et par dager så er jeg klar igjen. 

Jeg gir meg ikke med det første. Må egentlig bare skaffe meg litt mer stoff først.



Det ser så enkelt ut
      

Men så kom en ny dag med fornyet selvtillit og klarere tanker. På en liten halvtimen var gardinkappa klar. 

Hvis jeg skal trekke ut en moral av dette, så er det at symaskinen og jeg ikke er bestevenner og gammel kunnskap faktisk dør. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

KLIPPFISK ELLER TØRRFISK, VET DU EGENTLIG FORSKJELLEN?

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?