FÅR I KÅL, BARE ORDET FÅR DE FLESTE AV OSS TIL Å TENKE HØSTKULDE, REGN OG INNEKOS.

NÅR MAN SOM JEG SAMTIDIG KAN DELE MED GODE VENNER RUNDT BORDET, 
FOR MEG FINS DET IKKE MYE SOM ER BEDRE.

Ute mørkner himmelen, skyene blåses dit vinden vil og en og annen regn-eling klasker mot vinduet.

Inne bobler gryta med fårikål, den fyller leiligheta med minner om barndom og trygghet.

Bare tanken på å lage fårikål til seg selv og ingen andre, den var nesten ikke til å holde ut. Min tankegang er slik, alt man deler vokser og alt man holder for seg selv minsker.

Fårikål, det var det vi skulle snakke om. Engang stemt fram som Norges nasjonalmatrett. En rett alle har et forhold til, som alle med en komfyr og ei gryte har laget. Jeg kommer ikke å nærme meg tanken at noen trenger oppskrift fra meg på fårikål. Det er ikke engang sikker at alle liker denne maten. 

Det store spørsmålet som popper opp blir da, hva har dette innlegget på en matblogg å gjøre? Vel, kort fortalt, jeg fikk endelig lyst til å begynne å skrive igjen.

Hverdagslivet høsten 2020 er jo helt spesielt for alle. Vi er forsiktige, vi rygger unna når noen kommer nærme, vi dekker oss med masker, vi vasker og vasker med sprit. For første gang i mitt liv går jeg rundt med sprit i veska og byr det fram til venner, uten at noen løfter på et øyebryn. 

Da jeg startet med dette innlegget så tenkte jeg på hvilket bilde som ville passe.

Et attraktivt bilde av fårikål er jo ikke mulig, nesten umulig, men hva med ei spritflaske? Okey, okey, jeg skal prøve å være litt mer presis og roe det litt ned, Antiback heter det.

Finnes i alle damevesker og i alle hjem med respekt for liv, helse og seg selv