SÅ VAR DET RAPPORT FRA TURIST OG ARTISTLIVET I ROMA
VI SKJØNNER HVORFOR DEN BYEN HAR TILNAVNET "DEN EVIGE STAD"
En guide sa det slik: Roma er som en vakker gammel dame som har sett og opplevd alt, hun kjeder seg, hun har kanskje sett bedre ut, men hun er fullt klar over sin betydning.
Denne turisten her er i allfall betatt og forført. Roma er gammel, nedslitt, skitten og rotete, men forførerisk. Jeg er helt frelst.
Den samme guiden sa om denne kirken at den er en av romas vakreste "Den er Romas perle".
Bel Canto fikk synge under en kvelds-messe der fredag den 16 oktober. Det var vi stolte av, og vi gjorde ikke skam på våre vakre bunader.
Oppvarmings og øvingslokalet hadde bare et gitter ut mot turiststrømmen i hovedkirkerommet. Du skulle sett den køen av turister fra hele verden som strømmet til under øvelsen for å lytte og kommentere lyden og klangen.
Det er ikke godt å vite hvorfor, men faktum er at under messa var det stappfullt. Vi tolker det til vår fordel.
Ellers har ruiner og kunstverk fra romertiden, rennesansen, rokokkoen og barokken gjordt oss svimle. Opplevelsene har kommet i en eneste blanding av gammelt og nytt og strømmer på.
Så mye mennesker, vi ga opp å stå i køene og ga opp å gå inn i Colloseum, men sett fra utsiden er den kollosal, litt skremmende og lever ennå opp til navnet.
Frøydis sitt vakre hår er i forgrunnen, med Keiser Konstantins triumfbue litt bakenfor.
Bygd av Marcus Aurelius
Peterskirken med Petersplassen og folkemengden i forgrunnen.
Så var det den konserten vi hadde.
1 drøy time, 60-70 publikummere som satt fjetret. I tillegg kom alle de som kom inn fra gata, lyttet et par sanger og gikk videre, som man ofte gjør i katolske kirker.
Sitat fra Hugo "Holger Danske" den av ektefellene til Bel Cantinene som har lengst fartstid. Han sa noe sånt: "Et forhold til et kor kan sammenlignes med et hvert annet forhold, det går opp og det går ned. Det er mørke dager og det er lyse dager." Lørdag den 17 oktober i Caravita st. ignazio var definitivt en av de lyse, strålende dagene.
Plutselig var kor og dirigent en enhet. Koret fulgte dirigenten helt, i tempo, i dynamikk, i innlevelse og følsomhet. Jeg hadde følelsen av at Kiki kunne ha fått dem med på hva det skulle være. Det var helt magisk å være på tilhører- benken. En amerikansk dame kom ut med tårer i øynene og takket for at hun hadde fått oppleve dette. Egentlig tenker jeg og det. Mer er det ikke å si.
Jo, en ting.. jeg er lei av å løpe som en gal på Schiphol. Det må vi slutte med dere.
Flere koropplevelser, klikk her
En guide sa det slik: Roma er som en vakker gammel dame som har sett og opplevd alt, hun kjeder seg, hun har kanskje sett bedre ut, men hun er fullt klar over sin betydning.
Denne turisten her er i allfall betatt og forført. Roma er gammel, nedslitt, skitten og rotete, men forførerisk. Jeg er helt frelst.
 |
| Santa Maria de Maggiore |
Bel Canto fikk synge under en kvelds-messe der fredag den 16 oktober. Det var vi stolte av, og vi gjorde ikke skam på våre vakre bunader.
Oppvarmings og øvingslokalet hadde bare et gitter ut mot turiststrømmen i hovedkirkerommet. Du skulle sett den køen av turister fra hele verden som strømmet til under øvelsen for å lytte og kommentere lyden og klangen.
Det er ikke godt å vite hvorfor, men faktum er at under messa var det stappfullt. Vi tolker det til vår fordel.
Ellers har ruiner og kunstverk fra romertiden, rennesansen, rokokkoen og barokken gjordt oss svimle. Opplevelsene har kommet i en eneste blanding av gammelt og nytt og strømmer på.
 |
| Colloseum |
 |
| Colloseum er her kommet litt i bakgrunnen |
Frøydis sitt vakre hår er i forgrunnen, med Keiser Konstantins triumfbue litt bakenfor.
 |
| Del av bymur |
Bygd av Marcus Aurelius
 |
| Utsikt fra bussen |
Peterskirken med Petersplassen og folkemengden i forgrunnen.
 |
| Ferdig oppstilt i Oratio del Caravita st. Ignazio |
Så var det den konserten vi hadde.
1 drøy time, 60-70 publikummere som satt fjetret. I tillegg kom alle de som kom inn fra gata, lyttet et par sanger og gikk videre, som man ofte gjør i katolske kirker.
Plutselig var kor og dirigent en enhet. Koret fulgte dirigenten helt, i tempo, i dynamikk, i innlevelse og følsomhet. Jeg hadde følelsen av at Kiki kunne ha fått dem med på hva det skulle være. Det var helt magisk å være på tilhører- benken. En amerikansk dame kom ut med tårer i øynene og takket for at hun hadde fått oppleve dette. Egentlig tenker jeg og det. Mer er det ikke å si.
Jo, en ting.. jeg er lei av å løpe som en gal på Schiphol. Det må vi slutte med dere.
Flere koropplevelser, klikk her
Kommentarer
Legg inn en kommentar