HAR VÆRGUDENE ANGRET LITT?

DET SKULLE IKKE FORBAUSE MEG.

Etter en vinter vi aldri trodde skulle ende, hvor planter døde som fluer så har det nesten eksplodert.
Det er i allefall et faktum at frodigere natur og villigere blomstring har jeg sjelden sett.
Selv innenfor gjerdet her hvor det ikke akkurat er natur i fri utfoldelse. Kan det være slik at plantene tar fram det de tror er deres siste sjangse til å formere seg. Denne vinteren og våren kunne jo få flere av oss til å tenke slik.
For de fleste rosene ble det og slutt. Jeg sørger over dem som forsvant, men gleder meg stort over de som oerlevde.
De står med masse knopper og med det frodigste bladverk.
Løytnantshjerte og Sibir iris

Peonene er veldig forsinket,men du verden så mye knopper. Idag åpnet den første seg. 

Bowl of beauty
Gjett om vi skal glede oss over blomsterfloret fra den kanten framover et par uker.
En ny og strålende klematis

Den gjemmer seg foreløpig bak stammen til det gamle epletreet og mellom Hostaen.
Strålende vakker er den og jeg kan knapt vente til den for alvor begynner å klatre oppover den grå gamle stammen. Da først kan vi beundre den uten lokalkjennskap og å stå i vinkel bak og innimellom. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

KLIPPFISK ELLER TØRRFISK, VET DU EGENTLIG FORSKJELLEN?

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?