FLØTEGRATINERTE POTETER

DE FLESTE LIKER DET OG LAGER DET. IKKE JEG. JO, JEG LIKER DET, MEN JEG LAGER DET IKKE SÅ OFTE. DU VET, DET HAR VÆRT NOEN MISLYKKEDE FORSØK.

Kanskje jeg må forklare meg litt.... hvordan kan man mislykkes med dette som er så vanlig, som alle kan?
Slik så det ut, folien er tydelig tilstede

Tja det kan selvsagt være vanskelig å forklare, litt lettvint tilnærming til oppskrifter på grunn av litt overutviklet selvtillit, eller kanskje helt gale oppskrifter.
Dessuten har jeg litt motvilje mot å skure ildfaste former som har fullt av fastbrent fløte og ost. Kjøkkenhjelpa mi, som ellers stiller opp i tynt og tykt, han har og fått et litt plaget uttrykk nåt slike former har dukket opp.
Tja, derfor, da tanken om gratinerte poteter dukket opp denne gangen, sjekket jeg med ham, og fikk klarsignal, men jeg lovet å trekke forma med aluminiumsfolie. Dessuten informerte jeg om at jeg hadde en ny og forbedret oppskrift.

Oppskrift for 4 personer
10 stk poteter
3 dl fløte/matfløte
1 dl revet ost
2 fedd hvitløk
1/2 ts revet muskatnøtt
salt/pepper

Forvarm ovnen til 200 C. Skrell potetene og finhakk hvitløken. Kutt potetene i tynne skiver, ca 3-5 mm. Legg potetskivene i en kasserolle, hell over fløten og kok opp, ha i løken og krydderet. Husk å røre hele tida for å unngå at det brenne seg fast. La koke i ca 10 min Kle forma med aluminiumsfolie.
Nå legger du de halvkokte potetskivene utover i forma og heller fløten mrd hvitløk over. Osten ble lagt på toppen helt fra starten, det hele var ferdig på ca 20 min.
Osten var smeltet med ei gyllen farge, potetene møre, smaken var god og det som eventuellt var sølt på forma var relativt lett å få av.

Hva var fordelen med dette da? Det beste var at vi sparte mye tid, og at det som evt var sølt på kantene til formene ikke var så forkullet at rengjøring ble et mareritt.

Klik her for flere oppskrifter.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

KLIPPFISK ELLER TØRRFISK, VET DU EGENTLIG FORSKJELLEN?

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?