AUGUSTHAGEN
JEG TRODDE HAGEN VAR HELT AVBLOMSTRET OG FORPJUSKET ETTER ALT REGNVÆRET OG FOR NOEN PLANTER ER DET OVER FOR I ÅR.
Siden jeg stort sett har stauder, så fortsetter de å vokse utover høsten, selv om blomstringen er over. De skal jo være klare til neste sesong.
Heldigvis har jeg noen igjen nå på sensommeren, noen som gleder øye, hjerte og sinn.
Den jeg ser fra kjøkkenvinduet er den store busken syrin-hortensia. Store klaser med hvite blomster som sakte går over i en lekker gammelrosa senere i høst. den står og helt til frosten kommer.
En annen gammel plante er høstfloks. Det er ikke en av mine favoritter, men i år er den uimotståelig og fantastisk.
En velduftende blomst, som sprer et rosa dryss utover plenen. Kanskje jeg liker den godt likevel?
En ny liten rose uten navn ble innkjøpt og plantet ut i går. Rett ved siden av floksen. En markdekkende rose med klaser av små oransje blomster. Den håper jeg vil klare seg mot snegler og annet.
Lenger bort i samme bed står en vanlig hortensia.
Den har ikke helt bestemt seg om den er rosa hvit eller kanskje blå. Det er en plante som ble kjøpt i ei potte og som har hatt flere år til å bli stor og begynne å blomstre. Den blomstrer mer enn noengang tidligere, men er allikevel ikke veldig imponerende.
Denne hortensiaen står i Nevlunghavn og er til å dø for. Den blomstrer overdådig og jeg spør meg selv, er det gjødsel det kommer an på?? Hvis det er årsaken så skal vi klare å endre praksis for å få et bedre resultat hos oss og.
En av de mest anonyme plantene i hagen her er storhjelm også kalt duehus.
De har jo også en litt uvanlig fasong på blomstene
Det er ikke fordi den er liten, tvert imot den er ganske stor, men den står litt bortgjemt blant andre mer dominerende planter. Et epletre og en magnolia sloss litt om plassen foran den.
Jeg har en plan om å flytte den, eller deler av den, frem på et mer synlig sted. Den har nemlig en utrolig flott gjennomtrengende blåfarve som er litt uvanlig i hager.
Dessuten er den utrolig robust og snegler bryr seg ikke om den. Aller best er at jeg har et nostalgisk og litt romantisk forhold til den med minner fra mine barndoms hager.
Klikk her for flere hageturer.
Siden jeg stort sett har stauder, så fortsetter de å vokse utover høsten, selv om blomstringen er over. De skal jo være klare til neste sesong.
Heldigvis har jeg noen igjen nå på sensommeren, noen som gleder øye, hjerte og sinn.
Den jeg ser fra kjøkkenvinduet er den store busken syrin-hortensia. Store klaser med hvite blomster som sakte går over i en lekker gammelrosa senere i høst. den står og helt til frosten kommer.
 |
| Litt av er skue i år og |
 |
| Nykommeren |
En ny liten rose uten navn ble innkjøpt og plantet ut i går. Rett ved siden av floksen. En markdekkende rose med klaser av små oransje blomster. Den håper jeg vil klare seg mot snegler og annet.
Lenger bort i samme bed står en vanlig hortensia.
 |
| Hver av blomsterklasene er litt små |
Den har ikke helt bestemt seg om den er rosa hvit eller kanskje blå. Det er en plante som ble kjøpt i ei potte og som har hatt flere år til å bli stor og begynne å blomstre. Den blomstrer mer enn noengang tidligere, men er allikevel ikke veldig imponerende.
 |
| Sånn vil jeg og ha |
En av de mest anonyme plantene i hagen her er storhjelm også kalt duehus.
 |
| Fra barndommens rike |
 |
| Til neste år får den komme fram i lyset |
Det er ikke fordi den er liten, tvert imot den er ganske stor, men den står litt bortgjemt blant andre mer dominerende planter. Et epletre og en magnolia sloss litt om plassen foran den.
Jeg har en plan om å flytte den, eller deler av den, frem på et mer synlig sted. Den har nemlig en utrolig flott gjennomtrengende blåfarve som er litt uvanlig i hager.
Dessuten er den utrolig robust og snegler bryr seg ikke om den. Aller best er at jeg har et nostalgisk og litt romantisk forhold til den med minner fra mine barndoms hager.
Klikk her for flere hageturer.
Kommentarer
Legg inn en kommentar