DET ER NOE MED JANUAR OG FEBRUAR

DET ER DE MÅNDENE JEG BARE VENTER

Det er på denne tida jeg ser med forundring og litt uro på dem som ser ut til å trives.
I løpet av årene har jeg opplevd januardager uten snø,  med varmegrader og sol. Det har på et eller annet vis ikke gjort noen forskjell for min følelse.

Januar/februar gir meg en utmattet følelse av at det aldri tar slutt. Vinteren mener jeg.
Det må være noe i et av mine tidligere liv som jeg straffes for med å være født i dette landet. Hvis de tidligere livene ikke fins, hva skal jeg skylde på da?
Ellers så tenker jeg at vi har trukket det store vinnerloddet, vi som havnet her i landet. I januar strever jeg litt med den tanken.

Alt her er svart eller grått

Det hadde vært så mye lettere om jeg hadde hatt glede av alt eller noe av det vinteren fører med seg.
Ok, jeg leser bøker, jeg koker og drikker te, jeg skjenker et glass rødvin og drikker. Koser meg med pledd og nettbrett, tusen tv-kanaler osv, osv. Hjelper det? Nei, ikke mye.
Kanskje jeg kan gå ut, skli og brekke lårhalsen. Det passer kanskje for damer på min alder? Nei, da sitter jeg heller her og klager og sutrer litt.

Dette er liksom pynten på trappa. Bevare meg vel!
Alt er fastfrosset og dødt. Den snøskuffa gjør ikke saken bedre.
Når andre snakker om høstdepresjon eller dårlige dager, så snakker jeg om januar/februar.
Jeg vet at de er der, men jeg liker dem ikke.
Klikk her


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

KLIPPFISK ELLER TØRRFISK, VET DU EGENTLIG FORSKJELLEN?

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?