KROKODILLENS GRØNNE ØYNE, SKILPADDENS LANGSOMME VALS OG EKORNENE I CENTRAL PARK ER TRISTE PÅ MANDAGER


Endelig en fransk forfatter. Har jeg tenkt. Kanskje like god som Anna Gevalda?


Er nettopp ferdig med den tredje boka i noe som ser ut til å bli en serie.
Dessverre var det så vidt jeg orket å lese ferdig denne nr 3.
Historien startet med Josefine, med hennes ikke eksisterende selvfølelse og hennes ulykkelige liv. 
Denne personens selvutvikling er, såvidt jeg leser dette er det hovedfortellingen i bøkene. 
Siden det kanskje kunne blitt kort og kjedelig, sper forfatterinnen på med "liksom krim", ulykkelig og lykkelig kjærlighet. Hun har og i den siste boka blitt ganske frivol når det gjelder grundig beskrevne sexscener. Hun er forresten ganske god på det.
Den første boka lot jeg meg underholde av, men nå er det nok.
Bøkene har blitt tykkere og tykkere for hver bok. Innholdet har blitt mer og mer utflytende fra gang til gang. Persongalleriet vokser og vokser. Det er flere fortellinger på en gang. Personene er sjablonger, og har overdrevne trekk i den ene eller andre retning, snill/slem, gjerrig/generøs, osv.
Etterhvert har forfatteren også introdusert overnaturlige evner og synskhet som et element for å løse problemene hun dikter opp.
Jeg stopper der, kanskje jeg bare er litt ergerlig på meg selv for på ha kastet bort tiden mi.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

KLIPPFISK ELLER TØRRFISK, VET DU EGENTLIG FORSKJELLEN?

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?