KOR OG KULTUR
DET HENDER AT MAN FÅR MULIGHETER TIL Å VÆRE MED PÅ SAKER SOM INSPIRERER OG OG GLEDER
Et av de store oppslag i dagens medier, er om hvor stor deltakelse og betydning vi pensjonister har for alt frivillig arbeid i Norge.
Ikke at det er noen stor overraskelse, men det er jo greit at det er litt offentlig kunnskap og erkjennelse rundt dette.
Vi som hører med til de omtalte fredsbarna, fikk jo på et eller annet tidspunkt grått hår og pensjon.
Vi er og omtalt som den skremmende eldrebølgen.
Vi vokste opp under forhold som var trygge, opptimistske og framtidstettet. I forhold til nåtiden var mye kanskje å regne som fatteslig.
I dag er vi altså pensjonister, friske, samfunnsbevisste og ansvarsifulle. Joda vi reiser endel, men duverden som vi trener, hjelper barn i tidsklemma, passer barnebarn og gjør annet humanitært frivillig arbeid. Noen skriver til og med blogg....:)
Jeg ordner altså ikke bare med mat, hus og hage. Noe av min energi, kunnskap og arbeidskraft bruker jeg som styremedlem i Vestfold og Telemark korforbund.
Det blir mange møter og mye snakk, men vi planlegger og gjennomfører ting som er til gavn for medlemmene. Dette er ikke lønnet, men noen belønninger blir det.
En invitasjon fra fylkeskommunens kulturavd er et slikt eksempel.
Et helt døgn med foredrag, friske turer, underholdning, nettverksbygging, sosialt samvær, overnatting og gode måltider.
Uvurderlig, og inspirerende. Dette er jeg glad for at jeg fikk muligheten til å være med på.
Pensjonist? Ja. Avfeldig? Nei!
Et av de store oppslag i dagens medier, er om hvor stor deltakelse og betydning vi pensjonister har for alt frivillig arbeid i Norge.
Ikke at det er noen stor overraskelse, men det er jo greit at det er litt offentlig kunnskap og erkjennelse rundt dette.
Vi som hører med til de omtalte fredsbarna, fikk jo på et eller annet tidspunkt grått hår og pensjon.
Vi er og omtalt som den skremmende eldrebølgen.
Vi vokste opp under forhold som var trygge, opptimistske og framtidstettet. I forhold til nåtiden var mye kanskje å regne som fatteslig.
I dag er vi altså pensjonister, friske, samfunnsbevisste og ansvarsifulle. Joda vi reiser endel, men duverden som vi trener, hjelper barn i tidsklemma, passer barnebarn og gjør annet humanitært frivillig arbeid. Noen skriver til og med blogg....:)
 |
| Krigshistorien i Vestfold hadde fokus |
 |
| Her er mitt frivillige arbeidssted |
Det blir mange møter og mye snakk, men vi planlegger og gjennomfører ting som er til gavn for medlemmene. Dette er ikke lønnet, men noen belønninger blir det.
En invitasjon fra fylkeskommunens kulturavd er et slikt eksempel.
Et helt døgn med foredrag, friske turer, underholdning, nettverksbygging, sosialt samvær, overnatting og gode måltider.
Uvurderlig, og inspirerende. Dette er jeg glad for at jeg fikk muligheten til å være med på.
Pensjonist? Ja. Avfeldig? Nei!
Lese mer? Klikk her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar