UVANLIGE PROSJEKTER
DET HAR JEG VELDIG SANS FOR.
Når vi tar utgangspunkt i at jeg er uvanlig opptatt av gamle ting og utrolig forelsket i enkelte gammeldagse måter å gjøre ting på. Da begynner vi å nærme oss en forklaring på mange av mine rare prosjekter.
For eksempel det at jeg nesten helt har kuttet ut papirservietter ved middagsbordet. Jeg har nemlig skapet fullt av stoffservietter, det er det vel mange andre som har, men jeg bruker dem mye. De er alltid på plass når jeg dekker bord. Likere så god den følelsen, synes den er mye bedre enn papir.
Plutselig en dag uttrykker en datter et behov for stoffservietter. Ok, jeg kjøper servietter og sikter meg inn på en bursdag i framtida.
Da dukker den særeste av all ideer opp, "hun trenger servietter med monogram. Det hadde vært fint og lekkert" tenkte jeg.
Tanken ble fort fulgt av handling. Jeg gikk til innkjøp av hvite stoff-servietter, brodergarn, nåler, forstørrelsesglass og ark med mønster på monogram.
Dessverre er det et gammelt ordtak som kommer til nytte her."Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig"
Det var et par ting jeg hadde glemt å ta med i beregningen, sånt som dårlig syn, svekket fingergrep om nåla og sist men ikke minst, så nøye klarte jeg ikke å være.
Redningen kom i form av ei søster. Hun tente på broderingen, men var litt tvilende til ideen. "Du får ta ansvaret", sa hun.
Vel, her er resultatet:
Ikke vanskelig å ta ansvaret for dette, vel? Dette var kanskje på grensen til gammeldags tull, men det er satt et spor inn i framtida, der noen vil holde disse, beundre dem og glede seg over dem.
For å avslutte denne historien, så er serviettene overlevert. Mottakeren var behørig imponert og fornøyd.
Helt tilslutt, æres den som æres bør, min søster som gjorde jobben.
Når vi tar utgangspunkt i at jeg er uvanlig opptatt av gamle ting og utrolig forelsket i enkelte gammeldagse måter å gjøre ting på. Da begynner vi å nærme oss en forklaring på mange av mine rare prosjekter.
For eksempel det at jeg nesten helt har kuttet ut papirservietter ved middagsbordet. Jeg har nemlig skapet fullt av stoffservietter, det er det vel mange andre som har, men jeg bruker dem mye. De er alltid på plass når jeg dekker bord. Likere så god den følelsen, synes den er mye bedre enn papir.
Plutselig en dag uttrykker en datter et behov for stoffservietter. Ok, jeg kjøper servietter og sikter meg inn på en bursdag i framtida.
Da dukker den særeste av all ideer opp, "hun trenger servietter med monogram. Det hadde vært fint og lekkert" tenkte jeg.
Tanken ble fort fulgt av handling. Jeg gikk til innkjøp av hvite stoff-servietter, brodergarn, nåler, forstørrelsesglass og ark med mønster på monogram.
 |
| Her er utrustningen |
Det var et par ting jeg hadde glemt å ta med i beregningen, sånt som dårlig syn, svekket fingergrep om nåla og sist men ikke minst, så nøye klarte jeg ikke å være.
Redningen kom i form av ei søster. Hun tente på broderingen, men var litt tvilende til ideen. "Du får ta ansvaret", sa hun.
Vel, her er resultatet:
 |
| Oppned for å lese bokstavene rett vei |
 |
| Flotte bokstaver, ikke sant. |
Helt tilslutt, æres den som æres bør, min søster som gjorde jobben.
Takk til storesøster og hennes uvanlige påfunn som fikk meg til å gjenoppdage gleden ved å brodere. Lenge siden sist! Koselig hvis "ungdomman" også har glede av det :))
SvarSlett