OPERA I HELGA

ENDELIG KLARTE VI DET. VI KLARTE Å FINNE TID SOM PASSET FØR TRYLLEFLØYTEN BLE TATT AV PROGRAMMET.


Kjennskapen til og lysten på å se denne  forestillingen har ligget i bakhodet helt siden den ble oppsatt først i 2015. 
Musikken  er uansett den samme, sangere og musikere er uansett av toppkvalitet. Hva var det da som gjorde denne forestillingen til noe helt for seg selv?

Beviset
For det første, vi var tre venner som "toget" til Oslo en søndag formiddag.
Alltid når vi nærmer oss det store hvite "fjellet" som også heter Den norske opera får vi en bølge av glede og stolthet.
Og folk myldrer på søndagstur

En stille, men blygrå Oslofjord som forsiktig slikket rundt foten av "fjellet". Med blikket vendt mot sør-vest ser alt flott ut.
Her er det bare en byggeplass
Med fjorden i ryggen og blikket vendt mot Bjørvika, så får vi Det nye norske nasjonalbiblioteket i synsfeltet. Der er det stillaser og kraner osv, osv. Ikke direkte vakkert, men la oss gi dem litt tid.
Rett Øst
Der stikker det omstridte Lambda, Munch-museet toppen opp. Det vil si toppen var ennå ikke kommet på plass, du vet den toppen som heller utover. Her og får vi og vente å se.

Så kommer vi inn i foajeen
Det er noe med dette bygget som får meg til å dempe stemmen, sinnet setter seg i en lett forventningsfull, høytidsstemt stemning og forventningen stiger.
Jeg føler at selve bygget forbereder meg mentalt  på det kunstneriske som venter inne i salen.
For å besvare det spørsmålet jeg stilte tidligere: Dette var ikke en forestilling slik det var i Wien på Mozarts tid.  Forestillingen er leken og humoristisk, et bizarr eventyr med handlingen lagt til en annen virkelighet, en fremmed planet. 
Fargesprakende, uforutsigbar, fantastisk og herlig morsom, der Atle Antonsens Papageno var utrolig.
Se på de linjene


Det er nesten sånn at jeg glemmer at vi før forestillingen spiste en deilig lunsj i operaens restaurant og etter på gikk vi igjen inn i restauranten og da kjøpte vi en lett middag.
Hvis noen synes jeg er i veldig oppstemt over Operabygget, så er det riktig. Jeg er nesten forelsket.
Vi var lykkelig, tilfredse og utmattet i toget på vei hjem.
Gi oss flere slike søndager.
Klikk her for mer kultur.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

KLIPPFISK ELLER TØRRFISK, VET DU EGENTLIG FORSKJELLEN?

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?