SUKKER ER EN AV FARENE I LIVET



Den hvite fare

ER DU SUKKERSLAVE
Jager du bort tretthet med godterier? Er du ofte på jakt etter søtsaker? Pass deg - det kan være begynnelsen til en avhengighet som er veldig lite søt.

AV BERIT SIMENSTAD

Må ha sukker. Raffinert sukker er for noen likeavhgengighetsfremkallende som heroin og kokain. Ja, det hevder enkelte forskere. Sukkerfølsomhet har ingenting med kjønn eller alder å gjøre. Det er genetisk betinget.

 -Noen av oss får en uønsket reaksjon i kroppen vedinntak av sukker i alle former. Sukkeret påvirker jo kroppens egne signalsubstanser som gjør at vi har det bra ogkjenner oss tilfredse.

 Har man genetiske anlegg for det,oppleves lykkeeffekten av sukker ekstra kraftig, men dabberraskt av. Da vil vi ha mer med en gang. Får vi ikke det, fårvi abstinens i form av humørsvingninger og rastløshet, sierBitten Jonsson.

 Hun har drevet behandling av"sukkerslaver" siden 1994. På Bitten Jonsson Center i Hälsingland i Sverige har hun også norske pasienter.Jonsson ble selv behandlet for sukker-avhengighet i USA påbegynnelsen av nittitallet. Hun er utdannet sykepleier i Sverige og har utdannelse som addictionspesialist fraUSA.

Sjekk deg selv
Bitten Jonsson har lageten liste med ubehagelige spørsmål vi kan stille oss selv forå kartlegge om vi er på vei til å få et alvorligsukkerproblem.

Her er noen avspørsmålene:

• Spiser du raffinert sukker hver dag?
• Kjenner du ofte et sug etter sukker, kaffe, sjokolade, cola, hvitt brød eller alkohol?
• Stapper du ofte i deg godteri selv om du vet atdet gir deg problemer med maven?
• Har du noen gang hatt et lager med søtsaker?
• Har du noen gang gjemt lageret ditt for andre?
• Har du noen gang gått en omvei bare for å få tak i søtsaker?

Amerikansk forskning

Fra det faktum at mange av oss kan oppleve søthunger innimellom, er det en drøy bit til å si at opptil 75 prosent er arvelig disponert for sukkeravhengighet, slik Bitten Jonsson og flere forskere hevder. Hvor har Jonsson disse tallene fra?

 -Det er masse amerikansk forskning på sukker-avhengighet. Jegforholder meg særlig til det omfattende materiale somnæringsforskeren Ph. D. Jeffrey Bland har publisert. At skolemedisinere i Sverige og Norge bestrider at det er noe som heter sukkeravhengighet, overrasker ikke meg. Et områdesom avhengighetsmedisin er jo neglisjert her, sammenlignet med hva det er i USA, sier Jonsson.

 Hennes arbeid bygger på oppfatningen om at all avhengighet, enten det gjelder alkohol, narkotika, spill, mat eller sukker, handler om det samme. Hun er derfor sterk i sin advarsel tilforeldre som er slepphendte med søtsaker til barna.

-Barn som får mye godteri og har uregelmessige måltider, vil helt klart bli mer mottagelige for andre avhengighetsskapende stoffer senere i livet. De av oss som har en økt følsomhet i hjernens lystsenter, skaper stadig nye baner til dette senteret når vi inntar avhengighetsskapende stimuli, sier Jonsson.

Naturlig søtt og godt

Hvis man pplever søthunger som et så stort problem at man kan kalle seg sukkerslave, hva er det da som kan hjelpe en ut avproblemet?

-Min erfaring er at det viktigste erkunnskap og atter kunnskap. De som lever med et uslukkeligsug etter søtt, orker rett og slett ikke å hanskes med dethvis de ikke får kunnskap om hvordan de faktisk kan legge omkostholdet. I behandlingen her på senteret går pasientenegjennom en "avgiftning". Og når de da er kvitt det kunstigesukkeret, åpner det seg en ny verden med søte smaker frabær, frukt og grønnsaker, sier Bitten Jonsson.

I dag driver også hun egen kursvirksomhet – utviklet etter modell fra Bitten Jonsson. I kursopplegget har hun blant annet innarbeidet en test utviklet av den amerikanske legen Eric R. Braverman.

 På bakgrunn av denne kan sukkeravhengige selv få en indikasjon på hvor ubalansen i hjernen ligger, og gjennomføre en slags medisinering, med ulike typer aminosyrer.

Dette gjør den avhengige raskere i stand til å ta tak i følelser som har vært undertrykket for å lære seg å leve på nytt, fremholder Glestad.

– Vi sukkeravhengige er født med en biokjemisk sårbarhet som gjør at signalsubstansene er i ubalanse. Når vi ruser oss på sukker og andre stoffer, oppnår vi en lykkefølelse. Men det som en gang startet med å oppsøke den positive opplevelsen av velbehag, endrer seg med avhengigheten og dreier seg etter hvert om å unngå ubehag, sier Tone Glestad.

Reddet med egenterapi

Tone Glestad må gå lange omveier forbi sjokoladehyllene i butikken. Angsten for å sprekke er der hele tiden.

En bit sjokolade – eller en brødskive med brunost – og Tone Glestad kan bli fanget tilbake i den onde sirkelen der alt dreier seg om en eneste ting: Å få i seg sukker.

– Jeg har levd i dette sukkerhelvetet i mer enn 30 år, og er ikke i tvil om at man kan bli sukkeravhengig. Etter hvert ser jeg at forskere verden over begynner å beskrive problemet, sier Glestad.

I mange år ante hun ikke hva som feilte henne – opplevde bare at hun ikke klarte å stoppe når hun spiste søtsaker. Hun fikk aldri nok, og etter hvert tok det mer og mer overhånd. Som en alkoholiker begynte hun å gjemme søtsaker overalt, hoppet over middagen for å spise dessert i stedet, planla hele dagen så hun kunne sikre seg en rus på søtt.

 Dypt deprimert.

 45 kilo overvektig og ute av stand til å forholde seg til verden omkring, hadde hun nådd et punkt hvor hun bare ville dø, da hun for fire år siden kom i kontakt med den svenske avhengighetsterapeuten Bitten Jonsson.

– Da jeg satte meg på flyet og reiste til Jonsson i Hudiksvall, hadde jeg ikke lenger noe å tape. For meg ble dette møtet redningen – og starten på et nytt liv, sier hun.

  Bitten Jonsson har selv vært sukkeravhengig, og har utviklet en unik behandlingsform for dette. Hun har skrevet to bøker om temaet, holder foredrag og underviser. Hun har drevet klinikk for rusbehandling, og legger aldri skjul på at hun også var alkoholiker før hun klarte å kutte tvert. To sider av samme sak, fremholdt hun i et intervju i Aftenposten for noen år siden.

 Glestad er enig. Også hun dopet seg med alkohol før hun innså at det egentlig var sukker hun var hektet på. I dag er hun totalavhold, og fremholder at det er langt vanskeligere å holde seg unna sukker – eller en deilig hvetebolle.

Driver kurs.

 – I begynnelsen trodde jeg at jeg kunne mestre sukkersuget om jeg bare holdt meg unna søtsaker. Nå vet jeg bedre: Alle typer raske karbohydrater er tabu – ris, pasta, poteter, korn. Jeg kan ikke spise brødmat, og mange typer frukt er også tabu. Jeg kan gå i gang på en banan eller et knekkebrød, sier Glestad.