ER DET IKKE SNART TID FOR EN APÈRITIFF TRO?

Spørsmålet dukker opp i våre sosiale sammenhenger fort vekk.
Og jeg er ikke "tungbedt". Oppfordringen etterkommes med glede og entusiasme.
Apèritifen hos oss består av noe å drikke og noe å spise.
Forskjellig fra gang til gang.
Tidligere i sommer
Det gir en fin anledning til å sitte ned, snakke sammen, komme i stemning til måltidet. Man tar og toppen av sulten uten å spise seg mett.
Ingen sak





Noen ganger har vi bare litt potetgull og nøtter. Mens andre ganger gjør jeg litt mer ut av det. Slik var det denne gangen, store, deilige oliven, noen av dem sammen med deilig manchego ost. Noen helt alene, men alle med pinne. Der var noen små salte kjeks med Fransk Moure de brandade , og andre med patè au Sangliere. Som du skjønner, slik er det  i vårt frankofile hjem, men på norsk hadde vi en mousse av klippfisk, og en villsvinpatè. Der var og frisk dill, koriander, reddiker og litt vårløk. Vi gjorde oss altså flid til dette selskapet. Smakte gjorde det og, til langt ute i sommernatta og regnet jaget oss inn.
Klikk HER





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

KALVESTEK I LEIRGRYTA

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?