ENDELIG ER JEG PÅ TUR IGJEN
DET HAR VÆRT EN LANG VINTER MED SMERTER OG PLAGER BÅDE HER OG DER. STILLESITTING OG INNELIV. Desto bedre kjennes det ut å komme ut under guds frie himmel og i den friske vårlufta. Selvsagt går turen til kysten og kyststien, og selvsagt er det den faste vennegjengensom slår til. Det er alltid noen som har andre oppdrag og som mangler, men vi går og går likevel. Som du ser av bildet nedenunder så sliter vi med motbakke, vanskelig terreng, høyt tempo og hard disiplin. Men brune blir vi Det er alltid et kafebesøk i enden av denne "utmattende " turen vår. Nei, det skinner vel tydelig igjennom at får vi lyttet til fuglesang, bølgeskvulp og mer eller mindre vågale vitser, så er vi såre fornøyde. Det er ikke helt klart hva som er viktigst med disse turene våre, Den fysiske fostringa, den mentale helsa eller rekesmørbrød på Nevlunghavn Bakeri. Tenker vi tar alle tre. Enkelte ganger har turene våre innslag av uvanlige hendelser. På vei utover stranda så vi en mann...