ANNE-GRETHES BLOGG

DET ER DET BESTE RÅDET JEG VET OM NÅR DET GJELDER STRESS Enten vi snakker lillejulaften eller vi er et helt annet sted. Stresset kan få helt kontroll på kroppen min. Panna rynker seg, munnen blir stram, skuldrene opp under øra, pusten går omtrent bare fra strupen og opp....Er det noen der ute som kjenner seg igjen? For oss som fort får det sånn, litt mental trening i å gi slipper ikke bortkastet. Yoga og Pilates gir øvelse i å kontrollere pusten. Derfor har jeg satt meg ned for å repetere det jeg kan og husker av slike ting, selv om stua flyter og maten ikke er klar og gjestene dukker opp før eller senere. Sagt med en klok mann: "Je puster på ei lita stund ". kontrollert kaos Slik ser det ut akkurat nå, ikke særlig hyggelig. Verst er det med solskinn inn av vinduene. For en nordlending er det tungt å svelge. Det fins verre ting, regn og storm for eksempel som det er nok av andre steder.  Da tror jeg at multepannacotta venter på å bli laget av meg. Ei riktig god

PÅ EN MERKELIG MÅTE ER DUFTEN AV VARM HVETEDEIG SYNONYMT MED JULESTEMNING FOR MEG. Hver julaftens tidlig morgen setter jeg en liten hvetedeig smekk full av rosiner. Den er ferdig stekt ved tolvtida. Da er den klar til å være et supplement til julegrøten som vi har ved ett-tida. Mellom oss sagt så er ikke alle like glad i julegrøt, men du vet mandelen lokker jo for de minste eller kanskje for alle.  Hvetekaken, eller julekaken jeg lager er litt annerledes enn min vanlige hvetedeig. Jeg setter for eksempel 3 dl melk med 1,5 dl rosiner til bløting over natta. Dette er grunnlaget for hvetedeigen. Jeg bruker fersk gjær. Den enkle grunnen er at jeg har aldri fått tørrgjær til å fungere som den skal og som jeg forventer.  Denne gangen laget jeg en før jul og, fordi jeg trengte noe å bite i ved siden av en kopp te og til en gjest. Rund, gyllen og fin, nam nam Denne gangen prøvde jeg meg med å ha deigen i en rund, liten kakeform. Den ble ganske søt og fin i fasongen. Oppskriften jeg