HVA JEG EGENTLIG TENKER PÅ

ER KANSKJE IKKE HJEMMEKOS HELE TIDEN. Selvsagt ligger mine barn og mine barns velferd og framtid langt framme i min bevissthet. Kanskje også derfor blir Europas opprørende hendelser i det siste, noe man blir ekstra berørt av. De bare venter Flyktningestrømmen av lidende og fortvilte mennesker gjør at alle med et normalt følelsesliv fulle av medlidenhet og medfølelse og en trang til å hjelpe. Det er den første følelsen som kommer. Men strømmen avtar jo ikke og den når våre grenser og følelsene endrer seg til forskrekkelse, angst og stor uro. Det er ikke noe i disse følelsene som ikke er akseptable. Den som ikke er urolig i møte med dette og tankene på forandringene vi står overfor i framtida, de tror jeg ikke snakker helt sant. For meg er dette en naturlig følelsesreaksjon. Det som ikke er bra er når disse følelsene får styre handlinger og de verbale uttrykk. Når mennesker i skrekk rope høyt om grensegjerder og det som verre er for å stenge ute. Min rea...