ANNE-GRETHES BLOGG

HVOR MYE FRA TIDLIGERE LIV OG VANER OVERLEVDE?  Det er mulig at noen spekulerer litt over disse spørsmålene, eller kanskje ikke. Hvordan det nå enn er, så kommer jeg til å avsløre noen av disse mysteriene litt etter litt gjennom disse dagboksnotatene/Bloggen. Det kommer selvsagt til å bli endringer. Nye interessefelt, vel egentlig gamle, men nye på disse sidene. Javel, ikke så spennende, men det er det jeg har å tilby. Selvsagt ispedd litt matlaging og påfølgende oppskrifter.  Det første jeg skal ta tak i er fredag og mine fredagsritualer. Ha det med engang klart, der blir det ikke mange endringer.  Selvsagt er stedet endret, antallet frammøtte er endret, målet med dette kickoffet før helga er også annerledes. La meg bare innrømme det, kosen er og  annerledes, ikke mindre.  Foreløpig er det lyst nå når jeg tar min aperitifè, men det er en utmerket plass å kose seg når mørket faller på. I de myke, mørke augustkveldene er dette et utmerket sted for  kos og hy...

JEG SYNES DET ER NOE EGET MED Å REISE MED NSB, Vi vet alle at det kan ha et snev av usikkerhet, man må kanskje være drevet av litt eventyrlyst og ikke rent lite tålmodighet. Det er jo ikke alltid at NSB leverer slik det er lovet. Dette har alle togpassasjerer erfart. Når det skulle vært tog så er det buss, når du skulle komme fram kl fem, så kan den bli ti over eller noe. Hvis du reiste med buss sist du reiste, så kommer det plutselig et tog presist, komfortabelt og akkuat som man drømmer om. Som jeg sier, man vet aldri, et snev av eventyrlyst er greit å ta med, og tålmodighet. For meg dufter dete eventyr Jeg tar en tur med toget veldig ofte. Selvsagt er jeg he ldig for jeg bor et sted der det ofte går tog, og jeg kan fort kommunisere med andre reisemåter som buss, båt og fly. I dag er planen å reise til Porsgrunn. Den togbanen har vært stengt veldig lenge, buss for tog. Jernbaneverket har bygd ny dobbeltsporet bane, den åpnet for et par måneder siden og jeg skal ha min jo...

DET VAR DET EI STUND, EI GANSKE LANG STUND - 2-3MND Ingen nye innlegg og ingen spennende oppskrifter. Det blir jo ikke en levende blogg av sånt, men er man syk, så er man syk. Og slik var det en lang peroiode på ettervinteren. Hadde til og med noen døgn i isolasjon på sykehus for ikke å smitte andre eller var det for ikke å bli smittet? ikke helt sikker på det, slitsomt var det. En liten del av sykehus hverdagen er medisineringen Den var ikke akkurat liten, og da har jeg ikke tatt med det som gikk rett inn i blodårene mine. Takk og pris for at penicillin ennå virker. Har skjønt at det ikke er er en selvfølge i vår tid. Et nydelig lite vers En snill sønn og svigerdatter kom med et søtt kort. Ingen fikk lov å ha med blomster. Jeg kompenserte litt da jeg kom hjem Nå er alt bra og livet går jammen videre. Kreftene har vendt tilbake og jeg leser oppskrifter igjen.  Neste utfordring blir en fransk Cassoulet, om et par dager når en annen sønn skal spise middag med o...

ER DU KLAR FOR EN BETROELSE?  DET HANDLER OM SYKDOM. DA KOMMER DET MESTE UT AV BALANSE OG KJENNES VANSKELIG. Siden i november har en smertefull betennelse herjet med en av mine hofter. Konstante smerter har en ugrei tendens til å overskygge det meste av følelser og fjerne all energi. Det som står igjen er en, i bestefall innadvendt, grinete person,  i verste fall et aggressivt og sint menneske. Nå når smertene og er så godt som borte og når humøret og energi er på stigende kurve, da ser jeg at selv min beste hobby som er matlaging og blogg-skriving har blitt skadelidende. Men nå er jeg klar. Det jeg drev på med for ei uke siden var å stryke de gamle dukene mine. De som var gamle da jeg berget dem fra søplet.  De passer godt sammen med det gamle te serviset etter mor. Disse dukene er håndlaget av en dame jeg aldri kjente. Jeg traff hennes mann i 1985, da var han godt over 80 år. Det var ingen arvinger etter dem og han ryddet, samlet i sekker og skulle ...

DEN ER IKKE LANGT UNNA, MEN NÅ FOR TIDA ER DET MER SILKEBLUSE OG LEKKER FINGERMAT.   Hva jeg snakker om? Arbeidslivet så klart, den tunge, grå hverdagen hvor vi sitter fast som i ei tredemølle. Du har hørt om den? Kanskje til og med følt på den.  Her kommer tilståelsen: Nå for tiden, når arbeidslivet kaller, da føler jeg hverken striskjorte, grått og tungt eller tredemølle. Når jeg skal på jobb så spretter jeg opp klokken sju, får i meg kaffe og det nødvendige og er ute av huset klokken  åtte.  Rett nede i gata her ligger en undervisningsinstitusjon hvor de har bruk for vikarer av og til. Det er ved sånne anledninger jeg spretter og sprinter med godt humør og blidt fjes. Nyttige redskap Så sitter(el. står og går)jeg der i klasserommet, ser på 20 mennesker som bøyer seg over arbeidsoppgavene sine, konsentrerer seg og samarbeider med lave stemmer. Et rom hvor læring foregår. Noen ganger i stillhet, og noen ganger i forelesninger eller i klassesamtaler. Uans...

HØRES IKKE DET FRISTENDE UT? JA, JEG BARE SPØR, VI BLE I ALLE FALL VELDIG NYSGJERRIGE DA DETTE TILBUDET DUKKET OPP. Dette stedet, Furu Egg, en gård ute på landsbygda her i søndre Vestfold, den er noe helt for seg selv. Et stort hønseri hvor en del som ikke lenger er i bruk til produksjonen er omgjort til et festlokale med scene og kjøkken. Her avholdes det av og til middager med forskjellige musikalske innslag. Middagene er veldig variable. F. eks oktoberfest med alt fra lederhosen, øl, svineknoker og ompamusikk.  Det hadde nok ikke vært vårt førstevalg, men da det sto gourmetaften på programmet, da slo vi til. Med en femretters meny, vinpakke presentert fra vinmonopolet og kjente og ukjente sangere og musikere, så var vi sikre på at dette ville vi være med på. Vakkert dekte bord. Salen var forvandlet fra sist jeg var der hvor vi spiste kalvekjøtt og potetmos servert fra aluminiums bakker og dengang benket  vi   oss ved langbord. Nå strålte den sa...

DET GJØR JEG JO RELATIVT OFTE, HELST 1.GANG I UKA Denne sammenhengen var litt annerledes. Foranledningen var et besøk i en naboby som har sykehus. Etterpå kikket vi rundt i gatene til vi fant en kafè som fristet er eldre ektepar.  Ikke ville vi på hamburgerbar, ikke var vi klar for "kalde midt i kjøpesenteret sleng innom" kafèer. Nede i ei av gågatene lå der en som fristet oss.  I gågata ned mot torget fra Farmandsstredet, der lå Wenches cafè Hjemmehyggelig En kafè med et litt hjemmehyggelig preg, men allikevel profesjonelt og tiltalende.  Etter et besøk kan vi bare uttale oss om den maten vi spiste.  Den var utrolig god og bar preg av at det de serverte var hjemmelaget og ikke fabrikkproduserte halvfabrikater Tomt alt? Det gikk jammen fort. Dessverre som ofte før, maten er spist opp før fotoapparatet kommer i sving.  Vi spiste en omelett og en pai, begge smekkfull av smak. For oss talte det til fordel med en personlig kontakt med innehaver, ...

DET ET IKKE ALLE JOBBER VI ALLE PASSER TIL. JEG TRIVES DÅRLIG MED  JOBBER SOM KREVER RO, FINGERFERDIGHET OG PRESISJON Du skjønner vel at jeg jobber meg fram mot et poeng?  I vår stue henger det ei stor prismelysekrone. På et tidspunkt i livet mitt var det nesten ikke mulig å leve videre uten den. I etterpåklokskapens lys har det vært stilt spørsmål ved hvor lurt akkurat det var. Den er ikke enkel La det være som det er, den henger der i all sin prakt og med jevne mellomrom trenger den å vaskes. Nå hadde den jobben vært utsatt lenge, men en mandag med ekstra dårlig sommervær så slo jeg til med såpe og vann. Det er ganske mange prismer som må taes ned for å leges i varmt såpevann. Vaskingen er igang. Så mange prismer og alle var festet med en liten metalltråd og alle på sin riktige plass, og dit måtte de plasseres tilbake når de var rengjorte. En kjøkkentrapp, en bolle med varmt såpevann, en bolle med rent vann til skylling. Diverse kluter til å tørke og å be...

DET KOMMER ALLTID ET TIDSPUNKT DER DET FØLES SOM OM MAN ER KOMMET TIL ET VENDEPUNKT OG AT NOE ER AVSLUTTET Det er vel omtrent der jeg er akkurat nå. Feriegjester dratt, vaskemaskinen surrer, sola har gjemt seg og en kjøligere luft drar gjennom hagen. Hva var det egentlig vi gjorde? Utover å bade, og å spise, og å sole oss eller bare skravle? Dagene bare skled avgårde i hverandre. Familie av alle slag og avskygninger som kom og dro igjen, regn som skyllet ned og stillheten under epletreet før klokka ni når ingen andre hadde tenkt på å stå opp. Jo, et par dager fant vi fram til klatreklubben her i distriktet og noen fikk mulighet til å bruke klatreveggene der. Vi andre så på og var fornøyd med å vente til de var svette, slitne, fornøyde og klare til å dra hjem. Hard jobbing Noen dager hadde jeg min årlige sommerjobb på Midtåsen barnefestival. I år var det Astrid Lindgrens univers som var blitt underholdning med sang, dans og skuespill. Noen må hjelpe til med å rigge scene...

VI SITTER OSS OVER FJORDEN I SALONGEN PÅ FERGA, FRAM OG TILBAKE Det er handletur det dreier seg om. Forsommerens økt for å ha noe i fryseren når det dukker opp en sommergjest eller flere. Vel, ikke bare det, smakspanelet røyker jo, så en tollkvote skal vi og ha med hjem. Et tverrsnitt Vi slår i hjel 2,5 timer med skravling, sudoko, 3-4 aviser, kaffe og glaning. Så kjører vi på land, besøker den butikken hvor vi får tak i det ferskeste beste kjøttet, besøker litt apotek, kikker litt på klær og så er det tid til å stille seg i fergekø igjen før hjemturen. Hjemover spiser vi lunsj i buffetrestauranten, gir oss god tid, snakker med folk osv. Vi går i butikkene om bord for å se etter gode tilbud, og så er vi jammen snart i Sandefjord igjen. Det var det, neste tur blir nok ikke før til høsten. Klikk her for mer.

SELV MED EN ISKALD VÅR, ET REGN SOM PØSER OG SNEGLETRUSLEN SOM HENGER OVER OSS. Selv da har jeg hageprosjekter som utføres. For eksempel flytting av planter som ikke trives her eller der. Fjerning av stauder som har vokst ut over den plassen de har. Alt mellom regnbyger og vindrosser. Resultatet blir ofte planter som blir til overs og som noen andre kanskje har lyst på og plass til. Denne Hostaen kommer til et nytt hjem Det er alltid noen venninner som har plass til overs i sine egne hager. Lammeøre Deling av stauder er for meg en naturlig del av hagearbeidet. Det er nok slik det har vært praktisert i eldre tider av dem som hadde tid, råd og interesse. Min hage er først og fremst en staudehage. Noen sommerblomster får plass som ekstra pynt innimellom. Stauder vokser utover og må med jevne /ujevne mellomrom deles og holdes i sjakk. Den damen som eide denne hagen før meg brukte utrykket "plantene må tuktes". Høres brutalt ut, men slik e...

NOEN KOMMER FOR Å BLI OVER NATTEN, NOEN DRAR HJEM I NATTEMØRKET I mitt liv er begge typene gjester ofte de samme personene. Noen ganger skal de både ha middag og frokost, andre ganger blir de i dagevis, eller bare stikker innom til lunsj. Alle gleder jeg meg over å stelle for, og alle er jeg glad for å snakke med og å hilse  på. Når våren har slått på lyset og varmen og vi ser alt det som ikke er blitt gjort i januar, februar kanskje og også i mars. Da starter den indre driven for å være noenlunde presentabel. Denne gangen var det frys og kjøl som fikk oppmerksomheten. Det to tvillingene som fyller hele den ene veggen på mitt gamle kjøkken. De to som er hele basisen i mitt virke på matfronten. Bortsett fra det som foregår i hodet mitt, det er nok alle glade for å ikke få for mye innsyn i. Bortsett fra det, så er kjøl og frys det viktigste hjelpemidlet på kjøkkenet. De tar litt plass, Påsken kan være høysesong for gjester og m...

DA KOMMER VIRKELIG EN FRDAGS APERITIFF TIL SIN RETT. Da krøller vi oss sammen i den innerste stua, mellom bøker og rundt om god musikk og samtaler som oppdaterer oss om ting og tang fra uka som gikk . Nei, vi driver ikke problemløsning. Ikke på fredagskvelden. Vi koser oss. Stua er nesten bygd for det. Den gamle porselenshunden til svigermor passer på midt mellom te-lysene Passe rotete og passe slitt i kantene til å la oss slippe skuldrene ned og føttene opp. Legg til bildetekst Hva spiste vi så denne fredagskvelden? Jo hjemmelaget Brandade med små Crostinis til. Det fins mange måter å severe denne pateen på, men vi sverger til det enkle, bare litt små, tørre kjeks. Oppskriften på Brandade finner du hvis du klikker her . Vil du se andre innlegg klikk her

ENDA EN SANGTEKST FRA HODET MITT Så landet vi med et støtt Telemarksnedslag. Onsdag måtte vi be snekkerne om å ta pause til 4. juledag for å fullføre jobben. Det ble to dager med har jobbing for å få vasket og fjernet støv og skitt, hengt opp gardiner og ellers pyntet huset til jul. Vi klarer oss uten innvendige lister og blomsterbrett. Roen har senket seg, pusten kommet på plass og nervene mine har det helt fint. Klart for gjestebud 2. juledag Så kan vi sette oss i bilen med julegaver, julemat og julestemning. Klar for det ultimate Telemarksnedslaget. Der vente noen barn og barnebarn. God jul til dere alle! Klikk her for mer jul. For andre innlegg klikk her.

HER VAR DET FØLELSE AV GJENNKJENNELSE. HAR IKKE VI HØRT OM DEM FØR? SPESIELLT RUND MIDTVINTERSTIDER? I alle fall så dukket de opp og gikk løs på oppgaven med krum hals og tilsynelatende smilende fjes. For å si det som det var, de var veldig hyggelige, veldig hensynsfulle og veldig raske. Sønnen i arbeid Arbeidsdagen er over og to vinduer er på plass. Hvis ikke det gamle huset vårt har noen ekle overraskelser på lur, så tror jeg nå at i morgen, midt på dagen, så er snekringen over så langt, varmen tilbake i huset og vi er vi i gang med vaskingen av stuene. Ingen liten jobb det, men er litt mer optimistisk i dag enn i går. Dagslyset svinner fort 20 des.   Vi holder på optimismen og aner et lite lysglimt av håp for jula. Klikk her for mer. For andre ting klikk her

DENNE GAMLE JULESALMEN TONER I HODET MITT Hvert år i november/desember når julerosa blomstrer i hagen min. Det er en så særegen følelse å se på disse skjøre, hvite, enkle rosene midt på vinteren, at det er lite som kan måle seg.  I år har vi ikke snø og gradestokken viser et par plussgrader, men det har vært andre vinte med skikkelig kulde og masse snø, og rosene blomstrer uanfektet av vinteren. Et år måtte jeg til og med børste bort snøen. Men de som imponerer og forbløffer, er de som står i blomsterbedet og har en lavmælt, litt mystisk utstråling. I år har de ennå ikke åpnet seg, desto mer er det å se fram til i januar. Bare se hvor mange knopper den har Bortgjemt i en skyggefull del av hagen står denne planten dryssende full av knopper. Tenk for et skue når de slår ut. Disse er enklere å få øye på De er kjøpt i år på butikk for å pynte opp ved inngangen og trappa vår. Alle planter fins det flere sorter av. Denne hvite er den som blomstrer på denne ...

OVER HELE LANDET I BYGD OG I BY HOLDER MANGE KVINNER DET FRIVILLIGE NORGE IGANG MED SIN KREATIVITET. Alle tenkelige tradisjonelle kvinnesysler kommer i bruk, pluss noen nye. Hele året sitter kvinner med brodering, strikking, sying, hekling, sylting safting baking og alle de jeg ikke kommer på. Når jula nærmer seg så holder lag og foreninger lokaler. Der er det som oftest og en kafe hvor du kan varme deg på, i det minste en kopp kaffe.   Jeg har og ei slik julemesse hvor jeg kjenner jeg hører til. Kurbadet i Sandefjord er mitt sted. Der har vi et eget bord. Hvem er vi? Vi er Bel Canto, Vestfold. Jeg har nok snakket om dem før. Det fabelaktige koret jeg hører til i og der jeg stiller opp og hjelper til når det trengs. Sist lørdag var det julemesse på Kurbadet og jeg tok min vakt der. Mange flotte ting og et vakkert skue da bordet var ferdigpyntet. Dette var de stolte av Kaker i overflod, og mange kjøpte mye. Fra andre kanten ser det like flott ut ...

VI PRØVER Å HOLDE OSS NOENLUNDE SAMLET OG DET KLARER VI NOENLUNDE HVER ONSDAG. Vi klarer ikke alle, alltid, alt av turer, men mange klarer vi, mange ganger nok til at vi beholder samholdet. Sånn kan det sies, mangeårige venninner som har ruslet og gått, snakket og ledd. Vi har grått og vært grinete. Vi snakker om barn som er ubegripelige, barnebarn som er de beste av det beste. Noen har miste ektemenn og noen har funnet gamle kjæreste. Alle har vondt et eller annet sted. Alle synger når muligheten byr seg, og de fleste danser innimellom. Grove vitser bli mottatt med glede og rå latter. Politikken ordener vi som oftest på ei formiddagsstund. Både lokalt og nasjonalt, men vi rygget litt og ble litt tause etter valget i USA. Vi gjentar oss selv og så går vi på kafe, ofte. Er filmen god nok så tropper vi opp på kino. Egentlig blir det ikke mulig å gjenta hele det innholdet som har holdt oss samlet i 10 -15 år. Det er vel det som kort kan beskrives som et kv...

DET VAR IKKE SÅNN AT VINTEREN KOM PÅ MYKE LABBER I ÅR Nei, Kong vinter slo av varmen, pøste over oss først regn, men du vet med varmen slått av så ble det jo fort snø utav det der som han helte i hodene våre. Vanskelige kjøreforhold for mennesker både med og uten piggdekk. Strømbrudd som varer i flere dager. Folk som fryser og innhold i frysebokser som blir ødelagt. Her hos oss så det ut til å gå greit, men så gikk vi en tur i hagen neste dag. Du store katastrofe. Busker, greiner og trær som er brukket. Det var et trist skue. Min vakre Hjotrtesumak blant et virvar av brukne greiner så ser du de store bruddflatene Dette er selve stammen Den har revnet helt ned til bakken. Hele omfanget kan vi ikke se ennå med så mye snø. Dessuten er det som var våt, tung snø blitt til et hardt panser av is som ikke la seg flytte. Slik så den ut i oktober Den var jo vakker Magnoliaen Lengre bort i hagen står de forslåtte restene av en hardt ska...

DET HAR ALLTID VÆRT NOE AV DET HYGGELIGSTE JEG VET Å VÆRE MED PÅ Det kan være det samme om det er feiring av meg selv eller noen andre. Jeg trives godt i selskap, og denne gangen var det et strålende selskap. En venninne som fylte rundt år og som hadde fått i presang av sine barn et selskap. Det kunne ikke vært bedre. 25 godt voksne, flotte damer herfra og derfra. Mange kjente ikke hverandre fra før, denne lille småbyen er visst stor nok allikevel. Du kan vel tenke for et lydnivå, og for en trivsel. Voksne barn er godt å ha, de disket opp med dekket bord, velkomstdrink, Tapas og et flott kaffebord til slutt. Det manglet ingenting, selv utsikten var formidabel. Det bugnet Det var så mye mat og damer at jeg måtte begrense fotograferingen og ikke gå i veien. Egg med remulade Det ble da til noen bilder allikevel. Spanske kjøttboller Det som er synd, er at man klarer ikke å smake på alt. Det er så alt for mye. Og alt smakte nydelig. Store flotte rek...