BLOMSTER I DE MEST DYPFROSNE JANUARDAGENE

DET ER DA JEG TRENGER DEM Det er da det kjennes ut som om det aldri blir vår og grønt igjen. Det er da jeg kjøper blomster, det er da de minste grønne spirer får meg til å bli varm om hjertet. Når blomsterfloret i huset ser ut som dette: Den venter og på vår Da er det lett å forstå at det som kan kjøpes for penger blir en fristelse. Den er jo grønn nok, nye skudd har den og Tulipanene er litt mer kortvarig. Skal de overleve i et tørt og varmt stuemiljø mer en et par dager så må jeg lufte dem hver natt i et kjøligere gangmiljø. Dette er løfte om vår De langstilkede rosene sto og ropte på meg i en butikk Med en spesiell farge Det skal egentlig ikke mer til så er jeg fornøyd i noen dager. Kan man virkelig kjøpe seg litt lykke?