ANNE-GRETHES BLOGG

DET ER DET FASTE JULEAVSLUTNINGA TIL KORET MITT De av dere som leser bloggen min fast har nok fått med seg at i hjertet mitt bor et kor som heter Bel Canto. Et damekor med all den sangglede, skikkelighet og sunn galskap som skal til. Etter mange år i det koret er det vanskelig å se for seg livet uten. Som alle andre grupper med respekt for seg selv, så møtes man og sier takk for en godt gjennomført jobb og nyte en form for belønning, et godt måltid rundt bordet i gode venners lag når julen nærmer seg. Med et utrolig høyt lydnivå(men vakkert, vi snakker jo Bel Canto) Flotte damer Slik ser de ut i offisielle sammenhenger. Eller slik San Carlo al Corsa i Roma. Konsentrasjonen er på topp Hva skjer med damer når loddbøkene kommer fram? Tror vi er midt i loddsalget Gevinstene er delt ut, den greske maten fortært, dessert og kaffe satt til livs. I 2017 skal nemlig koret til Hellas. Vi sang som avslutning på kvelden og. Klikk her for mer

DE HOLDER TIL RUNDT SPISEBORDET VÅRT. I ÅR OG`. DET ER KANSKJE PÅ TIDE Å VITE LITT OM DENNE ELSKEDE OG HATEDE MATEN Gjennom årene har det gått opp for meg at lutefisk er ikke lutefisk. Som mye annet laget på kjøkken, så har hver hjemmekokk sin vri, hver spisegjest sine ønsker og ikke minst hver restaurantkokk sin egen bestemte måte. Derfor kan du trygt gå ut fra at jeg har "verdens beste" lutefisk. På dette kjøkkenet i alle fall. Denne pyramideformede strukturen er en fiskehjell. Oppfunnet i Bø i Vesterålen.  For å minne oss om hvor dette kommer fra, så fant jeg et par bilder fra tørrfiskens hjemland. Lofoten og Vesterålen. Det er et ganske imponerende skue. Denne fisken må ikke forveksles med Klippfisk. Råvaren er det samme, men behandlingen er forskjellig. Her henger fisken fra hesje. Hvorfor kan ikke dette gjøres med samme resultat andre steder i Norge? Det kommer av klima. Endelig et område hvor klimaet i Lofoten og Vesterålen er til vår fordel. Det ...

DENNE GAMLE JULESALMEN TONER I HODET MITT Hvert år i november/desember når julerosa blomstrer i hagen min. Det er en så særegen følelse å se på disse skjøre, hvite, enkle rosene midt på vinteren, at det er lite som kan måle seg.  I år har vi ikke snø og gradestokken viser et par plussgrader, men det har vært andre vinte med skikkelig kulde og masse snø, og rosene blomstrer uanfektet av vinteren. Et år måtte jeg til og med børste bort snøen. Men de som imponerer og forbløffer, er de som står i blomsterbedet og har en lavmælt, litt mystisk utstråling. I år har de ennå ikke åpnet seg, desto mer er det å se fram til i januar. Bare se hvor mange knopper den har Bortgjemt i en skyggefull del av hagen står denne planten dryssende full av knopper. Tenk for et skue når de slår ut. Disse er enklere å få øye på De er kjøpt i år på butikk for å pynte opp ved inngangen og trappa vår. Alle planter fins det flere sorter av. Denne hvite er den som blomstrer på denne ...