ANNE-GRETHES BLOGG

  SVARET FOR MITT VEDKOMMENDE ER UTEN TVIL HAVET OG FJÆRA. Derfor la jeg la en tur til Mølen her om dagen, og da tenkte jeg at jeg skulle til havet. Det rare paradokset dukket opp, da jeg var på vei hjem og det gikk opp for meg at jeg hadde holdt meg i skogen hele turen. Mølen trenger kanskje en forklaring for dem som ikke bor i larvik. Hva er det og hvorfor er det er spennende sted? Mølen i Vestfold er en del av Nord-Europas største endemorene fra siste istid. Den starter i Finland går gjennom Sverige inn i Norge gjennom havet og dukker opp i Vestfold, der kaller man det Vestfoldraet. Tvers gjennom Larvik, med Bøkeskogen på toppen, over Farriseidet, der  krysser den og jernbanen og E 18. Eller er det motsatt? Så fortsetter den gjennom Brunlaneshalvøya, og kommer frem i dagen som ei diger rullesteinsstrand mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Her har den navnet Mølen. Der forsvinner den igjen ned i havet og dukker opp utenfor Kragerø hvor den heter Jomfruland. Fasinerende ikke sant...

JEG SYNES DET ER NOE EGET MED Å REISE MED NSB, Vi vet alle at det kan ha et snev av usikkerhet, man må kanskje være drevet av litt eventyrlyst og ikke rent lite tålmodighet. Det er jo ikke alltid at NSB leverer slik det er lovet. Dette har alle togpassasjerer erfart. Når det skulle vært tog så er det buss, når du skulle komme fram kl fem, så kan den bli ti over eller noe. Hvis du reiste med buss sist du reiste, så kommer det plutselig et tog presist, komfortabelt og akkuat som man drømmer om. Som jeg sier, man vet aldri, et snev av eventyrlyst er greit å ta med, og tålmodighet. For meg dufter dete eventyr Jeg tar en tur med toget veldig ofte. Selvsagt er jeg he ldig for jeg bor et sted der det ofte går tog, og jeg kan fort kommunisere med andre reisemåter som buss, båt og fly. I dag er planen å reise til Porsgrunn. Den togbanen har vært stengt veldig lenge, buss for tog. Jernbaneverket har bygd ny dobbeltsporet bane, den åpnet for et par måneder siden og jeg skal ha min jo...

HYTTETUR, HETEBØLGE, MÅNEFORMØRKELSE, VENNER OG BÅTLIV Kan man egentlig ha det bedre. Vi hadde til og med nett -tilgang så vi(jeg) kostet på meg noen glimt av naturen i de hjemlige trakter, Vesterålen.  Formidlet via NRK med Monsen.  En magisk  øy-verden i nord Trodde du nå at vi inntok stabilt sideleie og bare sløvet? Nei, nei.  Vi fikk noe for all smak og alle behov dekket. Vi var på  seightseeing  til  Lindesnes med innlagt kafebesøk på "Edgars Bakeri". Senere ble det og en båttur til fyret på Hatøya.  Månen ble et magisk skue da den gjorde seg nesten usynlig i jordskyggen  Fra en bryggekant i Mandals skjærgård ble formørkelsen synlig ca kl 23.30. Sjøen blikk stille, lufttemperaturen ca +20...magien var på plass. Så var det over og måneskinnet kom klart og sterkt Resten av natta var like magisk, tror jeg. Har dessverre begynt å sove bort endel av sommernatta. Koselige og velsmakende måltider Det blir endel pla...

DA SPØR DU KANSKJE, ER VIRKELIG  NOEN LØYPER I BØKESKOGEN VANSKELIG? Vel, alt er jo relativt, men sleipe trappetrinn ned i elvejuv, klatring over glatte trerøtter og ned enda flere  trappetrinn. Det er utfordrerne nok for knær, svimle hoder og damer på vei inn i angstalderen. Vi kommer oss jo ned Det er mulig at vi hoppet lett og lekent ned disse trappene for ca 10 års tid siden, men ikke i dag. Seiersgleden er stor. Allikevel er det mye å se i skogen. Denne gangen fant vi et tre som bare kunne beskrives som en høyblokk for fugler og insekter. Legg til bildetekst Du verden, det der er vel et eksempel på fru Hansen som bor i første og  har god oversikt over de som bor lenger opp, når de kommer og går og hvem som besøker hvem. Mens Pettersen i 2 etg bryr seg lite og søte frøken Andersen på toppen  og hennes kjærestebesøk  er overvåket og snakket om av alle og hun aner ingenting. Ja, ja, kanskje det ikke er helt slik i dyreverden...

FOR DET ER DET DEN GJØR AKKURAT NÅ Som alltid her i Norden så vet man aldri hvor lenge det går før regnet og vinden feier over oss igjen. Enn så lenge nyter vi bare. Nå lages minst mulig mat, jeg gjør minst mulig jobb og huset ser jo ut deretter. Vi diskutere i morges om vi egentlig bare skulle så gressfrø på det snuskete kjøkkengolvet. Som en enkel løsning. Alternativet er vel å vaske, men hvem har lyst til det. Noen går på badestranda, noen finner en skygge og en suduko, noen går på tur før de går hjem og  og skriver blogg. Det er alltid noe å se på når vi går turene våre langs kysten av Larvik. Denne gangen så jeg flere spennende trær. Det er alltid furua som er ekstra flott Lengre bort sto denne som fikk meg til å tenke på Italia og pinjetrærne der. Det er mer som får oss til å tenke på syden her. Lengre bort sto disse svart orene. det ser da virkelig ut til at de er på vei til å dø. De har litt grønne blader igjen Men som sagt, mye å feste blikket ...

DER ER PÅ EN TUR I STAVERN, HER ER JO SELVSAGT I HAGEN VÅR. Venninneturer en gang i uka er fremdeles en glede. Utover den trimmen den gir så får man jo så mange synsinntrykk, gode samtaler og gode kafebesøk. Nå bare til pynt Denne kjettingen er fascinerende i si solide kraft. Rett ved inngabngen til badestranda som heter Korntin. Så vidt meg bekjent en forvregning av ordet karantene uttalt på engelsk. Bukta utenfor var nemlig den bukta hvor båter hvor de hadde smittsomme sykdommer om bord ble holdt i karantene. Legg til bildetekst Rett utenfor Verftsområdet kommer vi inn i de sommerpyntede gatene i Stavern. For et folkemylder allerede, og så vakre sammenplantinger de har laget til pynt i gatene. Nydelig. De fargene kledde hverandre Da jeg kom hjem ser jeg at den første klematisen har åpnet seg og har helt på egenhånd laget et vakkert lite bilde sammen med Femtunge Nå når den første, sterke vårveksten har dempet seg litt, når peonene, dagliljer og ir...

TURER MED DE STORE VARIASJONENE Underveis på våre vandringer i de varierte turløypene her i distriktet så får vi et så stort spenn i det vi ser og i det vi opplever. Det er også et svært stort spenn i det vi diskuterer og i det vi snakker om, men du vet, det hører til i privatlivets svære. En helt ubegripelig farge Vi vandret rett inn i våren med de skjøreste og vakreste spirer For en lykke å se dette Via en sitteplass Det var akkurat så friskt som det ser ut Alt var ikke like enkelt Om noen skulle tro det, og deler av en sangtekst til Halvdan Sivertsen "..og ofte på ei falleferdig bru", den klang i bakhodet. Men "vi står han av" og ferden fortsetter videre til andre landskap og nye utsikter. Det ble et voldsomt kontrapunkt, da vi passerte en del av utbyggingen på E 18. Der var det verken lekker skjørhet eller var skjønnhet som rådet. Men sjåføren er dyktig Vi stanset og glodde med fasinasjon. Fascinerende og litt skrem...

DET HAR VÆRT EN LANG VINTER MED SMERTER OG PLAGER BÅDE HER OG DER. STILLESITTING OG INNELIV. Desto bedre kjennes det ut å komme ut under guds frie himmel og i den friske vårlufta. Selvsagt går turen til kysten og kyststien, og selvsagt er det den faste vennegjengensom slår til. Det er alltid noen som har andre oppdrag og som mangler, men vi går og går likevel. Som du ser av bildet nedenunder så sliter vi med motbakke, vanskelig terreng, høyt tempo og hard disiplin. Men brune blir vi Det er alltid et kafebesøk i enden av denne "utmattende " turen vår. Nei, det skinner vel tydelig igjennom at får vi lyttet til fuglesang, bølgeskvulp og mer eller mindre vågale vitser, så er vi såre fornøyde. Det er ikke helt klart hva som er viktigst med disse turene våre, Den fysiske fostringa, den mentale helsa eller rekesmørbrød på Nevlunghavn Bakeri. Tenker vi tar alle tre. Enkelte ganger har turene våre innslag av uvanlige hendelser. På vei utover stranda så vi en mann...

VI PRØVER Å HOLDE OSS NOENLUNDE SAMLET OG DET KLARER VI NOENLUNDE HVER ONSDAG. Vi klarer ikke alle, alltid, alt av turer, men mange klarer vi, mange ganger nok til at vi beholder samholdet. Sånn kan det sies, mangeårige venninner som har ruslet og gått, snakket og ledd. Vi har grått og vært grinete. Vi snakker om barn som er ubegripelige, barnebarn som er de beste av det beste. Noen har miste ektemenn og noen har funnet gamle kjæreste. Alle har vondt et eller annet sted. Alle synger når muligheten byr seg, og de fleste danser innimellom. Grove vitser bli mottatt med glede og rå latter. Politikken ordener vi som oftest på ei formiddagsstund. Både lokalt og nasjonalt, men vi rygget litt og ble litt tause etter valget i USA. Vi gjentar oss selv og så går vi på kafe, ofte. Er filmen god nok så tropper vi opp på kino. Egentlig blir det ikke mulig å gjenta hele det innholdet som har holdt oss samlet i 10 -15 år. Det er vel det som kort kan beskrives som et kv...

NÅR MAN BOR ET STED SOM HAR TURTERRENG RETT UT FRA PORTEN. DA ER MAN PRIVELIGERT Når turtilbudet strekker seg fra sjøkanten, skogsområder, ferskvann og fjell, da har man litt å velge i. Alle disse stedene er lett tilgjengelig og det er bare å velge å vrake. Når også turkameratene er flere, da er mulighetene mange. Noen ganger går vi i flere timer, spiser maten ute og lar skravla gå. Utallige verdensproblemer er nå så godt som løst. Vi jobber med flyktningekrisa, men den er tar litt lengere tid. Vi finner nok ut av det. Hvis været er kald og hustrig, så går vi på kino eller kafe. Et par ganger i året spandere vi lunsj på hverandre hjemme. Kjempekoselig. Det er den ene turgruppa mi.  Ja, så er det noen jeg kan få med ut på en søndag, og så er det den gågruppa med mål og mening. De går for livet og helsa et par ganger i uka.  Med en uendelig lang og uvanlig flott og tørr høst, så har turene stått i kø og det har de magiske naturopplevelsene og.  I dag står ei gryte me...

DET ER IKKE VANSKELIG HER I BYEN, Turstier langs strender og over svaberg finnes overalt. Gjett om vi er glade for det. Denne søndagen valgte vi en sti som går der Lågen renner ut i fjorden. Stien er bygd langs yttersida av ei stor ferge- og conteinerhavn. Det er en rar kontrast å ha havet og naturen nesten vaskende over deg på ene siden, og kraner,store maskiner og stabler med containere på den andre. her er alt fra china og italia tll Norge På  den andre siden hadde vi vakker natur med et glimt over til den hvite  bade og sommer  strandperlen   "Hvittendsand" en fin sen høstdag Poesiparken hadde og satt sine spor her ute, til glede for oss som går forbi. Langs stien helt ut til monumentet til minne om Thor Heyerdal hadde de risset dikt inn i steiner.  dette er vakkert Dette synes jeg er ekstra fint. Det er og laget av en mann herfra. Klikk her for flere turer

DA KAN MAN NYTE TURLIVET PÅ EN ANNEN MÅTE MAN KAN GJENOPPLEVE TURER SOM HAR VÆRT. Dette er bilder som bare er 5-6 uker gamle.  Den faste onsdagsturen på ei av strendene langs kyststien. Dette var mens naturen ennå hadde farver og blomstene var der og bærene ikke hadde blitt modne ennå. Bjørnebær Bjørnebær som venter på å modnes mot steinene. Naturen gir utrolig vakre  motiver. Rognebærene ser helt klare ut De er jo ikke mindre vakre og dekorative der de henger. De hang ikke høyt engang. Blåklokker og ryllik Så kom kontrasten. Langs samme sti, bare 10 meter videre, der sto Blåklokker og ryllik. De svaiet svakt og fikk meg til å tenke på høysommer.  Kontrasten til de høstfargete  og nesten modne bær var overraskende, synes jeg. Furua står ved vannkanten Tiden og vinden har nesten laget en skulptur.  Enda ei furu, denne står på Nalumstranda Furua har så stor variasjon i måten å vokse på at det er en sann fryd.  Det...

NÅR VI KJØRER SÅ LANGT, SÅ MÅ VI JO BÅDE SPISE OG SOVE Det er mye artig å oppleve innen det området. Det setter vi pris på, motorveikjøring har sine fordeler, men direkte spennende er det ikke. Det fins masse flotte rasteplasser, både med og uten kafeer og butikker. Så kommer vi til det punktet at det er på tide å få seg en middag og et sted å sove for natta. Vi følger innfallsmetoden, sjekker med kartet etter landsbyer som ligger nærme eller for langt borte. For oss er nærme ca 5-6 km, langt bort er alt over det. På vei nordover  valgte vi en landsby i Swartzwaldt-området. Den het Bu'le og var passe gammelmodig og sjarmerende. Dessuten var det nok ikke ofte der var turister. En klar fordel spør du meg.  Rett ved hotellet fant vi denne idyllen   Jeg lå og lyttet til den elva til jeg sovnet. Så skulle vi spise... Størreklsen på ølkruset var voksent For oss som foretrekker vin til maten og ellers bare drikker øl ti ribba julaften, var dette eksotisk nok. ...

DET ER ET GODT STED Å VÆRE Denne gangen kjørte vi sørover. Målet var som så ofte før, Middelhavets strender, idylliske landsbyer og spennende steder. Legg til bildetekst Disse lange rekkene med vakre. gamle trær som omkranser gater og veier, vakkert synes jeg og typisk fransk. Bare ei enkel bru, men den står der som en skulptur. Kanskje helt hverdagslig, men for meg er den eksotisk og vakker, selv om landsbyen var av det slaget der "selv slangene dør."

DET VAR DE TURDAMENE JEG HAR SNAKKET OM FØR De som alltid (mer eller mindre) stiller opp på onsdager og rusler ut i naturen. Noen ganger med en termos og matpakke, noen ganger havner vi rett på kafe, men så er det de sjeldne gangene vi feirer. Dette var en av de gangene der vi, med utgangspunkt i Ula, endte opp i ei solfylt og vårvakker li. Til vår store overraskelse og glede, fikk vi denne oppdekningen. Selv duken var riktig, men vi rotet jo litt I full nasjonalromantisk innpakning i lyngen. Vi fikk deilige sjokoladekaker, vi fikk hjemmelaget likør, kaffen og matpakka holdt vi selv. Det var ikke bare et nasjonalromantisk innfall på grunn av 70-års feiringen, nei det var en bursdag.  Derfor sang vi også bursdagssangen, hva kan man ellers vente seg av 5 sangere på tur? Da regnet begynte å sildre, startet vi på tilbaketuren.  Da kom vi til det som er så spesiellt i det området. Store enger med ramsløk, en hel skråning full. Jeg skulle ha hatt vidvinkel for å f...