ANNE-GRETHES BLOGG

DA SPØR DU KANSKJE, ER VIRKELIG  NOEN LØYPER I BØKESKOGEN VANSKELIG? Vel, alt er jo relativt, men sleipe trappetrinn ned i elvejuv, klatring over glatte trerøtter og ned enda flere  trappetrinn. Det er utfordrerne nok for knær, svimle hoder og damer på vei inn i angstalderen. Vi kommer oss jo ned Det er mulig at vi hoppet lett og lekent ned disse trappene for ca 10 års tid siden, men ikke i dag. Seiersgleden er stor. Allikevel er det mye å se i skogen. Denne gangen fant vi et tre som bare kunne beskrives som en høyblokk for fugler og insekter. Legg til bildetekst Du verden, det der er vel et eksempel på fru Hansen som bor i første og  har god oversikt over de som bor lenger opp, når de kommer og går og hvem som besøker hvem. Mens Pettersen i 2 etg bryr seg lite og søte frøken Andersen på toppen  og hennes kjærestebesøk  er overvåket og snakket om av alle og hun aner ingenting. Ja, ja, kanskje det ikke er helt slik i dyreverden...

ENDELIG KLARTE VI DET. VI KLARTE Å FINNE TID SOM PASSET FØR TRYLLEFLØYTEN BLE TATT AV PROGRAMMET. Kjennskapen til og lysten på å se denne  forestillingen har ligget i bakhodet helt siden den ble oppsatt først i 2015.  Musikken  er uansett den samme, sangere og musikere er uansett av toppkvalitet. Hva var det da som gjorde denne forestillingen til noe helt for seg selv? Beviset For det første, vi var tre venner som "toget" til Oslo en søndag formiddag. Alltid når vi nærmer oss det store hvite "fjellet" som også heter Den norske opera får vi en bølge av glede og stolthet. Og folk myldrer på søndagstur En stille, men blygrå Oslofjord som forsiktig slikket rundt foten av "fjellet". Med blikket vendt mot sør-vest ser alt flott ut. Her er det bare en byggeplass Med fjorden i ryggen og blikket vendt mot Bjørvika, så får vi Det nye norske nasjonalbiblioteket i synsfeltet. Der er det stillaser og kraner osv, osv. Ikke direkte vakkert, men la...