ANNE-GRETHES BLOGG

  JEG TAR UANSETT SJANSEN PÅ Å SKRIVE OM DEN FYLDIGE, GODE SUPPA MED EI LANG HISTORIE, SLIK MAN GJØR DET UTEN HJELP AV TORO.  Så får vi huske at dette tar tid, så kanskje Corona pausen er tidspunktet for yngre mennesker å prøve seg. Som så mange ganger før så er middagsvalget mitt styrt av det som er på tilbud på den nærmeste dagligvarebutikken. For meg er det enten Meny eller Rema 1000. Før jul engang så lå det svineknoker i disken, så da kjøpte jeg svineknoke, og som så mange ganger før, så ble et slikt impulskjøp lagt rett i fryseboksen. Det passet ikke for meg verken med tid eller med redskap. To ganger i løpet av det sisten halve året har jeg hatt bruk for en kasserolle som tar minst 5 l. Det hadde jeg ikke så jeg prøvde meg på lånemarkedet, og velvillige venninner stilte opp. Den første kjelen var av aluminium. Du vet det ble ikke noen særlig sving på fårikål med induksjon og aluminium. Trist, men jeg klarte å løse det med oppfinnsomhet og gjestene den gang fik...

 JO, ADVENTSTIDA STILTRER SEG SAKTE UT OG JULA PRØVER Å FINNE FOTFESTE Og jeg i gang med et av årets store feiringer. Den første jul helt på egen hånd. Vel, selve jula skal jeg jo være sammen med familien, men jeg vil jo ha litt jul her hvor jeg bor og, du vet litt før og litt etter. Når man som jeg har jula som et høydepunkt i året, så legger man jo litt arbeid i den. Slikt som organisering, pynting og ellers faste oppgaver som erfaringen sier gir meg julestemning.  Her i min nye tilværelse så er det jo ikke alt som er som før. Men jeg prøver, og for første gang i mitt liv har jeg kjøpt juletre og fått det på plass i juletrefoten. Utløste en smule lykkefølelse. Selvgjort er velgjort heter et gammelt ordtak. En bra start synes jeg selv. Vi får se hvordan det utvikler seg fram til lillejulaften. Selvsagt må det en tepause til, litt avislesing midt i rotet. Akkurat nåføles det hele overkommelig og jeg holder humøret oppe. Klikk her for tidligere juler.

NÅ ER VI PÅ EGEN HÅND, STÅR DET BRA TIL MED DERE OG BLIR DET NOE LUTEFISK PÅ DERE? Vi er midt i lutefisksesongen, vi er også midt i den tøff nedstegning. Vi er inntil beinet trøtte av isolasjon, spritvask, munnbind, dårlige smittetall, uro og engstelse. Holder vi ut? Sitter vi stille å båten og følger skipperens instrukser? Eller stritter vi imot, nekter å tro på fakta, roper og skriker, starter protestmarsjer, som om det hjelper.  Det er nå vi kan vise om vi er ei mus eller en mann(ok, overført betydning, menneske). Vi kan roe oss ned, tenne et lys, ringe en venn, gå en tur, bruke PC-en, nettbrettet eller TV-en.  Min løsning på singellivets kjedsomhet er gammel og velkjent, lag mat!  Skjønner at det ikke passer på alle, men etter så mange måneder så kjenner vi alternativene. Så hold ut. Når man lager mat så  kommer utfordringen når man skal spise alene.  Der er enkelte matretter som definitivt er en lagidrett. For å nevne noen: Fårikål Lutefisk Vinterskrei med ...

ALLE SYNES VI DETTE NESTEN ER UVIRKELIG , VELDIG TRIST OG IKKE MINST VELDIG SKREMMENDE. Corona eller Covid, navnet skjemmer ingen, men det vekker mange følelser. Har og følelsen av at mange ser seg om etter en huggestabbe, noe å la det gå ut over.  Akkurat der har valget i USA kommer meg til hjelp. Hvem ellers kan vi snakke ned, le av, være sinte på, kjefte og være redd for enn Trump. Spør du meg er det det eneste han gagner til. Hvis jeg skal være alvorlig og legge galgenhumoren bort ei stund, så har jeg nettopp ryddet bort det vakkert dekkete høstbord hvor det skulle sitte middagsgjester i morgen. Lutefisken og akevitten lurte i det fjerne, men der får den bli for denne gangen. Jeg har skrevet om det før, hvilken glede jeg har av å invitere folk, planlegge handling, mat og bord, lage mat og se at mennesker hygger seg og trives. Denne gangen måtte vi altså avlyse. Trist, men det mest fornuftige med folk over 70. Eller kanskje vi like godt skal si, det mest fornuftige uansett alde...

NÅR MAN SOM JEG SAMTIDIG KAN DELE MED GODE VENNER RUNDT BORDET,  FOR MEG FINS DET IKKE MYE SOM ER BEDRE. Ute mørkner himmelen, skyene blåses dit vinden vil og en og annen regn-eling klasker mot vinduet. Inne bobler gryta med fårikål, den fyller leiligheta med minner om barndom og trygghet. Bare tanken på å lage fårikål til seg selv og ingen andre, den var nesten ikke til å holde ut. Min tankegang er slik, a lt man deler vokser og alt man holder for seg selv minsker. Fårikål, det var det vi skulle snakke om. Engang stemt fram som Norges nasjonalmatrett. En rett alle har et forhold til, som alle med en komfyr og ei gryte har laget. Jeg kommer ikke å nærme meg tanken at noen trenger oppskrift fra meg på fårikål. Det er ikke engang sikker at alle liker denne maten.  Det store spørsmålet som popper opp blir da, hva har dette innlegget på en matblogg å gjøre? Vel, kort fortalt, jeg fikk endelig lyst til å begynne å skrive igjen. Hverdagslivet høsten 2020 er jo helt spesielt for alle...

SIDEN SLUTTEN AV OKTOBER SÅ HAR VI FÅTT MED OSS NOEN FLOTTE MUSIKALSKE OPPLEVELSER Her hvor vi bor er det jo ikke vanskelig å finne gode tilbud for enhver musikalsk smak. Nå er jo min smak det som kalles eklektisk, (jeg liker flotte ord). Enklere sagt så liker jeg så mye forskjellig at det nok er lettest å beskrive det slik ,"jeg elsker musikk og sang, med få unntak" I oktober dro vår lille familie (Bloggeren og støttemannskapet)til Svelvik en lørdags ettermiddag. Noen av medlemmene i et kor i Svelvik skulle ha medaljer fra Norges Korforbund. Beklager et dårlig bilde, konserten var flott. En minnerik lørdagskveld inne i korfamilien. Et par uker senere, i nov var vi klare igjen. En uforglemmelig konsert av Oslo harmonien med bl.annet urframførelser av Gisle Kverndokk. Her i larvik..en uventet og skjelden opplevelse Legg til bildetekst Igjen fikk vi en opplevelse som overrasket oss og sendte oss ut i novemernatta med vellyd i hjerter og sinn.  Den neste...

DEN HAR EN LANG  HISTORIE, IKKE BARE I MITT LIV, MEN I MANGE MENNESKERS  LIV. Den har en like mytisk og magisk betydning for oss nordboere slik som den første makrellen på sørlandet og litt lengere nord, sommerens første småsei. Det er som om disse matrettene innleder og lover oss sommer og sommerens gleder. Lekkert dandert Denne matplanten interresserte meg så mye at jeg søkte den opp på Wicipedia som hadde mange spennende opplysninger. Hvis du er interressert så er det letteste å følge linken jeg legger her. https://no.wikipedia.org/wiki/Rabarbra Uansett så liker jeg rabarbra og gleder meg til den første friske og syrlige smak. Tidligere har jeg lagt inn oppskrifter på rabarbrapai, men nå tenkte jeg at det var på tide og prøve seg på rabarbrasyltetøy. Barndommens mest forhatte mat for meg. Men i dag både smaker og tenker jeg annerledes. Oppskrift 750 gr rabarbra 500 gr sukker 2 strøkne ss syltepulver 1 klype salt Ikke skrell stilkene, men kutt dem i tyn...

DENNE GANGEN HAR DEN LEKKER GROV BUNN. Hver gang jeg besøker andre menneskers kjøkken og spisebord så får man en ny og interresant matopplevelse. I starten av mai tilbrakte vi som så mange andre i vårt land, ei helg med familie, konfirmasjon og alt som tilhører.  Det blir og anledning til hyggelige måltider  direkte er en  konfirmasjonsmiddag. Olivener som blinker til deg Bare se her, en glinsende, fristende, deilig pizza. Denne var laget av en svigersønn med det for meg nye innslaget av grov pizzabunn. Høres ikke det godt og lurt ut? Oppskrift 25 g fersk gjær, evt tørrgjær 2,5 dl lunket vann 1/2 ts salt 2 ss kaldpresset olivenolje 3 dl sammalt hvete grov 3 dl hvetemel ca Sett stekeovnen på 225 °C.        Rør gjær ut i lunkent vann. Ha i olje, salt og tilsett det sammalte melet og så mye av det fine slik at det blir en passe fast deig.   La pizzadeigen heve tildekket på et lunt sted i ca 20 minutter.  Kjevle ut deigen...

MAN KAN JO SPØRRE SEG HVORFOR IKKE? VI LIKER DET JO GODT Når våren kjemper om plassen fra Kong Vinter og hele tiden ser ut til å tape kampen. Selv om datoen er langt uti mars. Derfor kjennes det som om vi trenger noe å trøste oss med. Det finnes selvsagt forskjellige måter å trøste seg, for meg ligger mat nærme i tankene.  Lapskaus er en av de gode, gamle matrettene som lett kommer inn under begreper "trøstemat". Du vet, den typen mat som gir oss følelse av tilhørighet, trygghet og kanskje til og med forutsigbarhet. Det er jo noe av det tradisjoner gir oss. Dette ble bragt på bane etter det siste snøfallet da snøklokkene ble så dårlig behandlet De tåler det nok, med et slikt navn Siden det bildet ble tatt, har snøen kommet og gått flere ganger. Senest i natt og snøklokker og krokus er igjen forsunnet i kong vinters iskalde grep. Kanskje et litt krampaktig grep, men et grep like fullt. Det kan være at det er krokusen som prøver å kjempe seg opp Med slike værut...

MEN NÅ HANDLER DET JO OM DEN ALLESTEDS NÆRVÆRENDE RIBBA. ET NYTT SPØRSMÅL ER, ORKER JEG MER RIBBE? Veldig mange oss har spist ribbe både 1, 2 og 3 gange i oppløpet til jul. Det er som om vi har mistet all tilbakeholdenhet eller sans for den forventningen som ligger i å vente. Joda jeg vet det, jeg er selv blant dem som er litt lei allerede.  Men nå er allerede ribba lagt på saltseng og vi kjører det tradisjonelle løpet allikevel. Dette er første trinn,  Dette tar minst to døgn. Har snakket med andre som er god på å lage mat, som mener tre døgn.  Min fremgangsmåte har jeg lært av vår alles kjære Ingrid Espelid Hovig.  Fremgangsmåten raskt fortalt: Skyll av overflødig salt. Den saltsmaken du trenger har nå trengt inn i kjøttet. Damp svoren: Ribba i langpanna med svoren ned, hell 3-4 dl vann i langpanna, dekk det hele med folie. Inn i forvarmet ovn ca 180C i 20-30 min. Ta det hele ut og snu ribba, varm opp ovnen til 200 C og sett ribba inn i ovnen. ...

   I KORSAMMENHENG SÅ HAR VI KANSKJE FÅTT DET NÅ.                                                                                                                                                           Alt ute på øya Flor og fjære var  vakkert og fantastisk   Vakre Stavanger, et nesten feilfritt arrangement for 1500 sangere. Som man kunne vente på de trakter, så sørget Vårherre for et fantastisk vær. Om noe, så ble det  til tider litt vel varmt. Fra å starte med omvisning på utrolig, vakre Flor og fjære, til samme sene kveld å  være på Utstein Kloster for å høre på ko...

ER DU KLAR FOR EN BETROELSE?  DET HANDLER OM SYKDOM. DA KOMMER DET MESTE UT AV BALANSE OG KJENNES VANSKELIG. Siden i november har en smertefull betennelse herjet med en av mine hofter. Konstante smerter har en ugrei tendens til å overskygge det meste av følelser og fjerne all energi. Det som står igjen er en, i bestefall innadvendt, grinete person,  i verste fall et aggressivt og sint menneske. Nå når smertene og er så godt som borte og når humøret og energi er på stigende kurve, da ser jeg at selv min beste hobby som er matlaging og blogg-skriving har blitt skadelidende. Men nå er jeg klar. Det jeg drev på med for ei uke siden var å stryke de gamle dukene mine. De som var gamle da jeg berget dem fra søplet.  De passer godt sammen med det gamle te serviset etter mor. Disse dukene er håndlaget av en dame jeg aldri kjente. Jeg traff hennes mann i 1985, da var han godt over 80 år. Det var ingen arvinger etter dem og han ryddet, samlet i sekker og skulle ...

VI BRUKER MYE TID OG KREFTER PÅ Å FÅ JULESTEMNINGEN PÅ PLASS. Selv om de fleste av oss har gjort det før og vet utmerket godt hva vi ønsker oss av pynt og stas. For noen er det enkelt, for andre er det overdådig med lys og glitter.   Jeg hører med til dem som er veldig glad i jul og veldig nøye på hva jeg pynter med.  Spesielt betyr bordet til julemiddagen mye. I år tenkte jeg å tilføye små grankvister til pynten. Dessverre er det noe som må pyntes med i siste liten,og da vil jeg være opptatt med ribba. Heldigvis var ei datter og ei svigerdatter klar til innsats, de strekte ut duk, de hentet fram sølvtøy, tallerkener og servietter. Maria knyttet røde silkesløyfer på alle grankvister og Lena satte fram det andre som skulle til. Selvsagt var jeg fornøyd, slik ble resultatet. Slik så det ut før gjestene satte et tydelig preg på Vel det er over en uke siden. I dag har jeg fjernet de søte grankvistene med sløyfene på. De litt triste restene Jeg har og ...

DET ER DET VEL MANGE SOM HAR TRADISJON FOR? KANSKJE... Her i heimen var det nok en utdøende tradisjon. Må med skam meddele at vi i årevis har holdt oss med sild fra Denja, Delikat  eller hva de nå måtte hete alle som lager ferdige sildeprodukter. Etter en liten gjennomgang i nær butikkene på jakt etter forskjellige sild eller fiske produkter som skulle glede oss på julebordet 1. juledag.  Til min skuffelse var de enten ikke å få tak i eller altfor dyre.  Denne rundturen i butikkene fikk meg altså inn i tankeboksen. Tanken om at dette kan jeg jo lage selv til en brøkdel av prisen og kanskje til og med med bedre smak, den tanken slo meg. Det er også helt sikkert at jeg vil ha en større glede å sette selvproduserte produkter på bordet, heller enn de ferdigkjøpte.  Tanketiden ble kort, det var jo bare å sette igang. I går kveld var sildfiletene klar og laken kokt, så da vet du det var det bare å fylle på glass.   Dette var det som kom på glasse...

DU VET FRANSKE AFTENER SKJER AV OG TIL, MEN DENNE GANGEN VAR DET IKKE ET FORSØK FRA SOFAKROKEN I HEIMEN. Nei, jeg ble bedt med ut av han smakspanelet, du vet i andre sammenhenger er han leder for ei fransk samtale gruppe. Altså er han også gruppeleder. Så er han styremedlem i en fransk forening som holder foredrag på fransk om forskjellige emner, AF, Alliance Francaise. Den mannen har flere ben å stå på. Det er ikke akkurat mitt naturlige habitat, (halter veldig på fransk), men det er jo hyggelig å besøke hans område og å møte nye og gamle bekjente. Han stiller jo opp på mitt område i så mange sammenhenger, så det skulle bare mangle. Denne gangen var det som sagt foredrag om franske pannekaker. Selv med små fransk kunnskaper fikk jeg med meg litt ny pannekake-kunnskap.  Det er veldig mye mer enn norske pannekaker. Mye lenger historie, en større tradisjon og ikke minst en større variasjon. Crêpes de France @crepesdefrance.no Litt ...

TÅLER DU IKKE TOMATER? JAHA, DA SKAL JEG DELE EN HEMMELIGHET MED DEG. DET FINS BACALAO UTEN TOMATER. Først av alt så må vi vel få på plass noen grunnleggende fakta. Bacalao betyr TORSK. Du lager altså bacalao enten du fyller gryta med tomatpuré, hermetiske tomater eller ferske tomater. De er faktisk helt irrelevante. Torsken derimot, Den flatsaltede, tørkede klippfisken, den er hoved saken i en bacalao. Jeg er litt glad og lykkelig over å kunne presentere en gryterett med klippfisk, uten tomater.  Joda, jeg vet jeg har noen tidligere oppskrifter hvor klippfisken har hovedrollen, men det blir vel aldri for mange oppskrifter, vel? Så er vi igang Så langt var det bare spennende, en utforskning i klippfiskens muligheter. Oppskrift ·          400 g klippfiskfilet (loin) ·         1 dl olivenolje4 ·         1 gule løk ·     ...