DET STORE SPØRSMÅLER ER, HAR JEG TID TIL BLOGGEN RETT FØR JUL?
MEN NÅ HANDLER DET JO OM DEN ALLESTEDS NÆRVÆRENDE RIBBA.
ET NYTT SPØRSMÅL ER, ORKER JEG MER RIBBE?
Veldig mange oss har spist ribbe både 1, 2 og 3 gange i oppløpet til jul. Det er som om vi har mistet all tilbakeholdenhet eller sans for den forventningen som ligger i å vente. Joda jeg vet det, jeg er selv blant dem som er litt lei allerede.
Men nå er allerede ribba lagt på saltseng og vi kjører det tradisjonelle løpet allikevel.
Dette er første trinn, |
Min fremgangsmåte har jeg lært av vår alles kjære Ingrid Espelid Hovig.
Fremgangsmåten raskt fortalt:
Skyll av overflødig salt. Den saltsmaken du trenger har nå trengt inn i kjøttet.
Damp svoren: Ribba i langpanna med svoren ned, hell 3-4 dl vann i langpanna, dekk det hele med folie. Inn i forvarmet ovn ca 180C i 20-30 min. Ta det hele ut og snu ribba, varm opp ovnen til 200 C og sett ribba inn i ovnen.
Ribba kan nå stå helt i ro til den er ferdigstekt. Hvoe lenge avhenger jo av størrelsen på ribba.
Et viktig tips: Krøll sammen alu.folie til en hard ball, legg den under ribba slik at du får et fint løft på midten av ribba. Slik renner alt fettet som smelter bort fra svoren.
Når ribba er ferdig stekt, tar du bort folieballen, setter opp temperaturen i ovnen opp til maks eller du slår på grillelementer. Ribba må nå helt øverst i ovnen. Svoren skal jo bli sprø, men ikke svidd. Dette går susende fort, kan nesten ikke slippe det hele med blikket i de 4-5 minuttene det står på.
Dette lykkes jeg med hver gang, selv om det er sånn at å steke ribbe lærte jeg meg i godt voksen alder. Takk Ingrid Espelid Hovig.
Så er det bare å sette igang |
Min tradisjon var pinnekjøtt eller torsk.
Har nettop funnet ut hvorfor vest og nord i Norge bruker ribbe av sau el.lam, mens svineribbe ble brukt i øst.
Forklaringen er enkel, tilgang på råstogffet gris eller sau kommer jo først, men hvorfor ikke gris i vest eller nord? Slik er det, hverken i vest eller nord kan man dyrke korn, grisen er avhengig av korn for å utvikle seg, mens sauen klarte seg godt i de mer karrige strøk av landet.
Sånn var det med den saken om det har interesse. Det meste har ei naturlig forklaring.
Klikk her for andre typer ribbe, og her for mer tradisjon
Kommentarer
Legg inn en kommentar