ALBAROSEN MINETTE

EN UVENTET OPPDAGELSE, TENK Å HA SÅ FINT SELSKAP I HAGEN

Det rareste er at her har den har stått siden ca 1975, medbrakt av en tidligere eier fra hennes hjemgård i Stokke i Vestfold. Denne rosa busken har vi vært glad i uten å vite om det staselige stamtreet.
Etter å ha gjort undersøkelser på nettet, har jeg skaffet meg noe bakgrunnskunnskap. Det er jo først når man vet, at man skjønner hva man har.
Albaroser er de eldste rosene som fins, og såvidt jeg vet er de vanskelig å få tak i. 

Den vakre og delikate Minette








   
De er ikke på Plantasjens sortsliste for å si det sånn, ikke hos andre hagesenter heller. Disse rosene fins nok bare hos spesielle forhandlere.
Tenk for en overraskelse når jeg skjønner at den fine gamle rosa som dufter så godt, det er den som står her i en litt bortgjemt krok.

Som jeg sa, albaroser er de eldste og de vakreste rosene vi har, en gammel Europeisk kulturrose med aner tilbake til romertiden, særlig i Bulgaria. Der ble den brukt til å framstille roseolje, rosenvann og i vår tid rosegele. Min blomstrer fra St.Hans ut hele juli og har en utsøkt duft.
Den var en viktig plante i klosterhavene. Det eldste eksemplaret som fins ligger tørket og presset i et herbarium som er datert 1532-1553 i Roma.
På den tiden var det mest hvite roser, men vår rose er en hybrid av den hvite naturlige rosen og damaskrosen som har sterk duft.
Det er synd at den tåler dårlig regn, men den gleder oss storlig de årene det er lite regn.
Fakta:                                                                    
  • Trenger lite stell
  • en gjødsling om våren er nok
  • trives best i skyggefulle og på nordvente vokseplasser
  • lite torner
  • dufter helt himmelsk
  • sommerflor
  • når det regner blir knoppene små brune baller som ikke åpner seg.   
Hvis du er interessert har jeg et navn, Hesleberg Gartneri tlf 90746843.
Det fins flere sorter, så kanskje man skal skaffe seg en til?
All den informasjonen på denne siden er hentet fra forskjellige danske og norske nettsteder. 

                                                                                                    Den rosen har altså vært en gledelig overraskelse, men en annen plante i hagen har også overrasket meg i år, nemlig Keiserkronene mine, eller som de egentlig heter, Brannliljer. 
De har i mange år blitt flittig spist av liljebiller. Svarte ekle stenger ble igjen hvor nesten aldri kom blomst. Den iskalde vinteren 2012/13 tok visst knekken på billene for jeg har ikke sett dem siden. Supert, har nok jobb med snegler.
Og liljene trives
 De er jo som strålende fakler der de står. Har håp om at de skal bli fler med tiden.
Klikk her                                                                                                                                                                                                              

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

Bilde
DISSE LEKRE, MEN KALORIRIKE  ANDELÅRENE ER MIN  GUILTY PLEASURE  Forleden oppdaget jeg andelår i nærbutikken min, du vet, Meny Sentrum, Larvik. Det fikk meg til å husket at langt inne i mitt innerste og borterste lager, der står et par hermetikkbokser med noen ferdige lekkerbiskner, klar til en middag. Hermetikken er klar Det var frisørdama mi som tipset meg om at confiterte andelår er å få kjøpt som hermetikk i butikken, på båten til Strømstad, i vårt naboland. Brukbar pris og jeg synes det en flott og bra løsning hvis man ikke har lyst til å confitere selv.  Det har jeg prøvd før, men den prosessen er lang og krevende. Det orker jeg ikke hvis jeg kan slippe. Altså jeg ga etter for det innfallet født på Meny og hentet fram en av de boksene. Planen for middag fredagskveld var klar. Det blir boksemat, men luksusvarianten. Skal jeg kanskje forklare noe om "Guilty pleasure"? Jo det er fordi jeg elsker denne maten, men det er jo veldig kaloririk. E...
Les mer

KALVESTEK I LEIRGRYTA

Bilde
ALT JEG LEGGER I DEN GRYTA BLIR LANGTIDSTEKT Det er som om det er det den gryta er laget for.  Vi har ikke ofte stek her i heimen. Det retten som i min barndom og tidlig voksenliv var kjøttmiddagen over alle kjøttmiddager. Intet famillieselskap uten, men nå? Borte, helt borte. Vi har vel alle hatt vår del av tørre smakløse skiver av okse, svin, lam og kalvestek. Med tilbehør av det tradisjonelle slaget, kokte blandede grønnsaker, surkål eller ertestuing. På et tidspunkt mistet jeg litt interessen. Jeg og mange med meg beveget oss videre i smakenes mangslugne verden. Allikevel gjorde kalvestek en gjesteopptreden hos oss for ei stund siden. I sannhetens navn kom det av et av de før omtalte besøk i svenske frysebokser med svenske kjøttpriser. Der stod jeg med ei billig kalvestek i handa og fikk en bølge av sentimentalitet og følelse av tilbake til barndommens rike. Før jeg visste av det, d er lå  kjøttet i vår fryser, og hva-gjør-jeg-nå-følelsen dukket opp. Jeg gik...
Les mer

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?

Bilde
TJA JEG HAR I IALLEFALL SMAKT OG SETT FLERE LEFSETYPER ENN JEG KAN HUSKE De jeg kan forholde meg enkelt til, er nok dem jeg kan bake selv. Da blir det jo ganske begrenset. Det vil egentlig si at den jeg skriver om i dag er den siste av dem jeg kan lage og har erfaring med. Den lefsa som er enkel å lage, som skal ha fyll og som ofte blir servert på et kaffebord til selskapeligheter.  De lukter og smaker deilig og nå er det klar til smaksprøven Mørlefse er ei tykklefse som stekes i ovn og er derfor et godt alternativ når man som ikke har takke. Selv synes jeg mørlefse er veldig godt, myk og behagelig på konsistens. Oppskriften er til 6 emner på ca. 20 cm i diameter, eller eventuelt 4 om man ønsker større lefser. Ønsker du lage en større porsjon som du legger i fryseren er det bare å doble oppskriften til du har riktig. Oppskrift 2 dl rømme 2 dl kulturmelk 0,5 dl sukker 0,5 dl sirup 2 ts hornsalt ca. 500 gr hvetemel Fremgangsmåte:  Visp rømme, kulturmelk, ...
Les mer