GRATENGER ER IKKE VANLIG LENGRE

IKKE PÅ MITT KJØKKEN I ALLE FALL

I tidligere tider, med stor familie som skulle fores, var det en av de mest brukte matretter hos oss.
Så fristende og lekker
I dag derimot, er det veldig sjeldent jeg har den på repertoaret. Det er litt tidkrevende og krever litt planlegging.
Jeg har skrevet tidligere om at jeg foretrekker matretter som kan produseres på relativt kort tid, av rene råstoffer. Det har vært en filosofi som har styrt mange av matvalgene mine.
Jeg opplever nå at når noen forutsetninger endrer seg, så følger andre etter. 
Når tida jeg kan bruke blir mye romsligere,  fordi arbeidslivet ikke lengere krever noe av meg, så er det klart at andre hobbyer får tilsvarende tid og oppmerksomhet.
Konklusjonen er at matretter som krever lengre tid, planlegging og arbeid, har begynt å snike seg inn på kjøkkenet mitt.
Da står jeg plutselig å lager fiskegrateng slik som min mor gjorde på 60-tallet.

Oppskrift
Denne har jeg ikke lagt til mengdeforhold på.
Det blir ca og omtrent.
Først koker du fersk hvit fisk, (lettsaltet torsk kan blandes i)Avkjøl i kraften og rens fisken for skinn og bein. Oppbevar fiskebitene i krafen  til du trenger dem. Gjerne i frysen, opptil 5-6 mnd går bra.
Hvitsaus:
ca 80 gr smør som smelter i en kjele
Rør inn ca 40 gr hvetemel, spe med en skvett fiskekraft og helmelk mens du koker forsiktig til den får en fyldig, fløyelsmyk konsistens. Det bør være 2,5 dl saus eller mere

Fluffy og fin
Så blander du de små fiskebitene og sausen med 2 eggeplommer, malt muskatnøtt, salt og peppper.  2 eggehviter piskes helt stive og vendes forsiktig inn i massen.
Vil du heller bruke skinke, ost, makaroni, blomkål eller andre godsaker i, så er fremgangsmåten den samme.
Stekeovnen skal være forvarmet til 180-200 C, strø med griljermel og stek i ca 20 min. Eller til den hever seg flott og blir vakkert gyllenbrun.

Så smakfull, server med kokte poteter og en frisk furulysalat.
Stort mere retro kan du kanskje ikke få det.


Det smaker jo så godt og er greit for å variere etter hver familiers ønsker og liker.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

Bilde
DISSE LEKRE, MEN KALORIRIKE  ANDELÅRENE ER MIN  GUILTY PLEASURE  Forleden oppdaget jeg andelår i nærbutikken min, du vet, Meny Sentrum, Larvik. Det fikk meg til å husket at langt inne i mitt innerste og borterste lager, der står et par hermetikkbokser med noen ferdige lekkerbiskner, klar til en middag. Hermetikken er klar Det var frisørdama mi som tipset meg om at confiterte andelår er å få kjøpt som hermetikk i butikken, på båten til Strømstad, i vårt naboland. Brukbar pris og jeg synes det en flott og bra løsning hvis man ikke har lyst til å confitere selv.  Det har jeg prøvd før, men den prosessen er lang og krevende. Det orker jeg ikke hvis jeg kan slippe. Altså jeg ga etter for det innfallet født på Meny og hentet fram en av de boksene. Planen for middag fredagskveld var klar. Det blir boksemat, men luksusvarianten. Skal jeg kanskje forklare noe om "Guilty pleasure"? Jo det er fordi jeg elsker denne maten, men det er jo veldig kaloririk. E...
Les mer

KALVESTEK I LEIRGRYTA

Bilde
ALT JEG LEGGER I DEN GRYTA BLIR LANGTIDSTEKT Det er som om det er det den gryta er laget for.  Vi har ikke ofte stek her i heimen. Det retten som i min barndom og tidlig voksenliv var kjøttmiddagen over alle kjøttmiddager. Intet famillieselskap uten, men nå? Borte, helt borte. Vi har vel alle hatt vår del av tørre smakløse skiver av okse, svin, lam og kalvestek. Med tilbehør av det tradisjonelle slaget, kokte blandede grønnsaker, surkål eller ertestuing. På et tidspunkt mistet jeg litt interessen. Jeg og mange med meg beveget oss videre i smakenes mangslugne verden. Allikevel gjorde kalvestek en gjesteopptreden hos oss for ei stund siden. I sannhetens navn kom det av et av de før omtalte besøk i svenske frysebokser med svenske kjøttpriser. Der stod jeg med ei billig kalvestek i handa og fikk en bølge av sentimentalitet og følelse av tilbake til barndommens rike. Før jeg visste av det, d er lå  kjøttet i vår fryser, og hva-gjør-jeg-nå-følelsen dukket opp. Jeg gik...
Les mer

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?

Bilde
TJA JEG HAR I IALLEFALL SMAKT OG SETT FLERE LEFSETYPER ENN JEG KAN HUSKE De jeg kan forholde meg enkelt til, er nok dem jeg kan bake selv. Da blir det jo ganske begrenset. Det vil egentlig si at den jeg skriver om i dag er den siste av dem jeg kan lage og har erfaring med. Den lefsa som er enkel å lage, som skal ha fyll og som ofte blir servert på et kaffebord til selskapeligheter.  De lukter og smaker deilig og nå er det klar til smaksprøven Mørlefse er ei tykklefse som stekes i ovn og er derfor et godt alternativ når man som ikke har takke. Selv synes jeg mørlefse er veldig godt, myk og behagelig på konsistens. Oppskriften er til 6 emner på ca. 20 cm i diameter, eller eventuelt 4 om man ønsker større lefser. Ønsker du lage en større porsjon som du legger i fryseren er det bare å doble oppskriften til du har riktig. Oppskrift 2 dl rømme 2 dl kulturmelk 0,5 dl sukker 0,5 dl sirup 2 ts hornsalt ca. 500 gr hvetemel Fremgangsmåte:  Visp rømme, kulturmelk, ...
Les mer