GRATENG DAUPHINIOS

På  norsk, gratinerte poteter
Har vært med i mitt liv og på mitt kjøkken i flere år enn jeg liker å innrømme. Det smaker godt og det er populært ennå i dag.
Her kommer en fransk oppskrift:
Gratin Dauphinois.
Til 6 porsjoner:

1 kg potet, gjerne flere typer
5 dl melk (ikke skummet)
1,5 ts salt
nyrevet muskat
1 fedd hvitløk
3 ss gressløk (valgfritt)
0,6 dl kremfløte


Skrell potetene. Skjær dem i like, tynne skiver, ca 3 mm. (Det kan være lurt å bruke food processor). Ikke skyll dem nå, for da mister du den deilige stivelsen som siver ut og fungere som tykningsmiddel senere i prosessen.


Bland poteter, melk, salt og litt nyrevet muskat i en kjele. Kok opp på lav varme. La det koke i åtte minutter under omrøring. Pass på at potetene ikke svir seg eller setter seg fast i bunnen. Melken vil gradvis tykne (stivelse)og ble fløteaktig i konsistensen.


Mens potetene koker, forvarm ovnen til 220 grader. Gni sidene av en ildfast form (min ovale form er 26 cm på de bredeste og tar 2 liter) med en kjøttsiden av et delt hvitløksfedd.


Ha halvparten av potetene i formen. Dryss over gressløk og fordel halvparten av fløten. Ha i resten av potetene og hell i den kokvarme melken. Ha over resten av fløten.


Bak i 35-40 minutter til det bobler langs kantene og potene har gyllenbrune flekker på toppen. La stå i fem minutter før servering.


Du kan også lage den noen timer i forveien. La den kjøle av og varm opp i 15 minutter på 220 grader før servering (restene er nydelige dagen etter, kald eller oppvarmet).
Denne oppskriften er tradisjonell fransk og inneholder ikke ost.
Gir den lekreste gylne overflate  i den ildfaste formen du kan tenke deg.


Selv er jeg nok litt latere og går til hylla på nærmeste butikk, henter en pakke merket gratinerte poteter og følger oppskriften på baksiden.


Smaker godt til andebryst


Når du rører rund i forma og forsyner deg, kan den virke litt mindre delikat. De gylne, brune stekeboblene blander seg med gratengen. Men husk: Det smaker såå godt.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

Bilde
DISSE LEKRE, MEN KALORIRIKE  ANDELÅRENE ER MIN  GUILTY PLEASURE  Forleden oppdaget jeg andelår i nærbutikken min, du vet, Meny Sentrum, Larvik. Det fikk meg til å husket at langt inne i mitt innerste og borterste lager, der står et par hermetikkbokser med noen ferdige lekkerbiskner, klar til en middag. Hermetikken er klar Det var frisørdama mi som tipset meg om at confiterte andelår er å få kjøpt som hermetikk i butikken, på båten til Strømstad, i vårt naboland. Brukbar pris og jeg synes det en flott og bra løsning hvis man ikke har lyst til å confitere selv.  Det har jeg prøvd før, men den prosessen er lang og krevende. Det orker jeg ikke hvis jeg kan slippe. Altså jeg ga etter for det innfallet født på Meny og hentet fram en av de boksene. Planen for middag fredagskveld var klar. Det blir boksemat, men luksusvarianten. Skal jeg kanskje forklare noe om "Guilty pleasure"? Jo det er fordi jeg elsker denne maten, men det er jo veldig kaloririk. E...
Les mer

KALVESTEK I LEIRGRYTA

Bilde
ALT JEG LEGGER I DEN GRYTA BLIR LANGTIDSTEKT Det er som om det er det den gryta er laget for.  Vi har ikke ofte stek her i heimen. Det retten som i min barndom og tidlig voksenliv var kjøttmiddagen over alle kjøttmiddager. Intet famillieselskap uten, men nå? Borte, helt borte. Vi har vel alle hatt vår del av tørre smakløse skiver av okse, svin, lam og kalvestek. Med tilbehør av det tradisjonelle slaget, kokte blandede grønnsaker, surkål eller ertestuing. På et tidspunkt mistet jeg litt interessen. Jeg og mange med meg beveget oss videre i smakenes mangslugne verden. Allikevel gjorde kalvestek en gjesteopptreden hos oss for ei stund siden. I sannhetens navn kom det av et av de før omtalte besøk i svenske frysebokser med svenske kjøttpriser. Der stod jeg med ei billig kalvestek i handa og fikk en bølge av sentimentalitet og følelse av tilbake til barndommens rike. Før jeg visste av det, d er lå  kjøttet i vår fryser, og hva-gjør-jeg-nå-følelsen dukket opp. Jeg gik...
Les mer

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?

Bilde
TJA JEG HAR I IALLEFALL SMAKT OG SETT FLERE LEFSETYPER ENN JEG KAN HUSKE De jeg kan forholde meg enkelt til, er nok dem jeg kan bake selv. Da blir det jo ganske begrenset. Det vil egentlig si at den jeg skriver om i dag er den siste av dem jeg kan lage og har erfaring med. Den lefsa som er enkel å lage, som skal ha fyll og som ofte blir servert på et kaffebord til selskapeligheter.  De lukter og smaker deilig og nå er det klar til smaksprøven Mørlefse er ei tykklefse som stekes i ovn og er derfor et godt alternativ når man som ikke har takke. Selv synes jeg mørlefse er veldig godt, myk og behagelig på konsistens. Oppskriften er til 6 emner på ca. 20 cm i diameter, eller eventuelt 4 om man ønsker større lefser. Ønsker du lage en større porsjon som du legger i fryseren er det bare å doble oppskriften til du har riktig. Oppskrift 2 dl rømme 2 dl kulturmelk 0,5 dl sukker 0,5 dl sirup 2 ts hornsalt ca. 500 gr hvetemel Fremgangsmåte:  Visp rømme, kulturmelk, ...
Les mer