ANNE-GRETHES BLOGG

DA SPØR DU KANSKJE, ER VIRKELIG  NOEN LØYPER I BØKESKOGEN VANSKELIG? Vel, alt er jo relativt, men sleipe trappetrinn ned i elvejuv, klatring over glatte trerøtter og ned enda flere  trappetrinn. Det er utfordrerne nok for knær, svimle hoder og damer på vei inn i angstalderen. Vi kommer oss jo ned Det er mulig at vi hoppet lett og lekent ned disse trappene for ca 10 års tid siden, men ikke i dag. Seiersgleden er stor. Allikevel er det mye å se i skogen. Denne gangen fant vi et tre som bare kunne beskrives som en høyblokk for fugler og insekter. Legg til bildetekst Du verden, det der er vel et eksempel på fru Hansen som bor i første og  har god oversikt over de som bor lenger opp, når de kommer og går og hvem som besøker hvem. Mens Pettersen i 2 etg bryr seg lite og søte frøken Andersen på toppen  og hennes kjærestebesøk  er overvåket og snakket om av alle og hun aner ingenting. Ja, ja, kanskje det ikke er helt slik i dyreverden...

ENDELIG KLARTE VI DET. VI KLARTE Å FINNE TID SOM PASSET FØR TRYLLEFLØYTEN BLE TATT AV PROGRAMMET. Kjennskapen til og lysten på å se denne  forestillingen har ligget i bakhodet helt siden den ble oppsatt først i 2015.  Musikken  er uansett den samme, sangere og musikere er uansett av toppkvalitet. Hva var det da som gjorde denne forestillingen til noe helt for seg selv? Beviset For det første, vi var tre venner som "toget" til Oslo en søndag formiddag. Alltid når vi nærmer oss det store hvite "fjellet" som også heter Den norske opera får vi en bølge av glede og stolthet. Og folk myldrer på søndagstur En stille, men blygrå Oslofjord som forsiktig slikket rundt foten av "fjellet". Med blikket vendt mot sør-vest ser alt flott ut. Her er det bare en byggeplass Med fjorden i ryggen og blikket vendt mot Bjørvika, så får vi Det nye norske nasjonalbiblioteket i synsfeltet. Der er det stillaser og kraner osv, osv. Ikke direkte vakkert, men la...

DET HAR VÆRT VELDIG VÅTT, MEN PLUTSELIG SÅ ER DET LITT VARMT OG SOLEN SKINNER. Du vet, da må jeg ut for å sjekke hvordan det står til og hvordan har hagen og plantene det. Har de klart seg uten meg... og ja, det har de. I hagen som i naturen ellers så klarer planter seg stort sett fint på egen hånd. Det er til og med et par roser med knopp som ikke har tenkt å gi seg.  Tror det er vår vet du Det er nesten slik at jeg synes de ser friskere og grønnere ut nå. Her er ingen tvil, høst Det er helt klart noe som må ryddes bort. Den benken orker ikke mer regn. Noen har spist og kost seg Det ble ingen epler på oss i år heller. Vi bryr oss ikke. De gangene jeg har prøvd å ta vare på noen, så har vi funnet ut at det de forrige eierne sa om at dette ikke var gode epler, det stemte. De smaker ikke noe godt. Men alt er ikke forfall og tristesse. Noen planter gir seg ikke. Den eneste sola i hagen i høst. Denne er ny av året og en blomst jeg liker godt, men det gj...

MERSMAK PÅ MANGE MÅTER, BÅDE FORDI MATEN SMAKER SÅ GODT, FORDI SELSKAPET ER UTMERKET OGSÅ FORDI DET ER PÅ VEI TIL Å BLI EN TRADISJON Hver gang vi er en tur i Bodø på familiebesøk, har vi avsluttet besøket med et restaurantbesøk. Etterhvert er det et spesielt sted vi kommer tilbake til, nå for andre gang.  Jeg har mine ord i behold når jeg snakker om tradisjon. Bodø og familiebesøk har vi gjort så ofte at det trygt kan kalles tradisjon.  Restaurantbesøk siste dag, har vi også gjort ofte nok til at det kommer inn i samme kategori. Besøkene på Ohma Asian Food må bli litt flere enn to for å kunne kalle en tradisjon. Men det blir ikke vanskelig.  Flotte, hyggelige lokaler, vennlig og hjelpsom betjening og veldig god mat. etter to besøk der Chrispy Duck med plommesaus og rispannekaker sto på menyen for min søster og meg, så er jeg frelst. Syrlige, friske og søte Selvsagt tok jeg ingen bilder der og da, men en oppskrift på den eventyrlige plommesausen skal je...

DET BLIR JEG NOK ALDRI,MEN NÅ ER DET PÅ TIDE MED DE GODE KJEKSENE. DE MAN MÅ GJEMME I SKAPET FOR ELLERS ER DE BORTE FØR DU FÅR SNUDD DEG. Det er ingenting som kommer opp mot en tur til Nord Norge når det gjelder å spise kaker, å beundre kaker å tenke at nå har jeg fått nok kaker. Der er de glade i kakene sine og opptatt av hvordan de lages og hva laget den ene og hvordan pyntet den andre.  Der har de variasjoner over de mest fantastisk gode og strålende kakene du kan tenke deg. Dette har de kultur for. Heldigvis så har jeg slekt der som jeg kan støtte meg til når jeg kommer til kort.  Den av søstrene mine som har mest erfaring med gode, lettvinte og fornuftige kaker, de som alle liker og som de fleste kan bake, hun står bak disse kokos/havrekjeksene. Sprøere, søtere og bedre Oppskrift 1 kopp lettkokte havregryn 1 kopp kokosmasse 1 kopp hvetemel 1 kopp sukker 1 kopp smeltet marg/smør 1 egg 1 ts bakepulver Settes med teskje på bakepapir, stekes ved 180 C ...

NOE SKAL MAN JO SKYLLE KAFFEN NED MED Dessverre så blir det fort for mye søtt og munngodt. Kanskje kjeks er en passe munnfull med et litt svakt alibi av sunnhet med havregryn og kokos. Det er heller ikke akkurat et minus at de smaker veldig godt. Noen damer skal ha styremøte, de samles i vår stue og de har så mange saker og så mange papirer og permer. Du skjønner at det må bli litt kjeks til kaffen da. Kanskje de ble litt lite stekt og? Oppskrift 250 gr sukker 250 gr smør 3 egg 250 g havregryn 250 gr hvetemel 2 dl kokos 3 ts bakepulver Pisk mykt smør og sukker til smørkrem. Pisk eggene et etter et. Bland de tørre ingrediensene sammen og rør deretter inn i smørkremen. Kjevle ut deidgen med ekstra mel og stikk ut runde kaker i passe størrelse. Kakene legges på bakepapir dekkete stekeplater. Du får ca 60 -64 stk Stek kakene i forvarmet ovn på ca 200 C i til de er gylne ca 10-15 min. Avkjøles på rist. Denne oppskrifta fant jeg blant mine gamle skrifter. Som...

DET GJØR JEG JO RELATIVT OFTE, HELST 1.GANG I UKA Denne sammenhengen var litt annerledes. Foranledningen var et besøk i en naboby som har sykehus. Etterpå kikket vi rundt i gatene til vi fant en kafè som fristet er eldre ektepar.  Ikke ville vi på hamburgerbar, ikke var vi klar for "kalde midt i kjøpesenteret sleng innom" kafèer. Nede i ei av gågatene lå der en som fristet oss.  I gågata ned mot torget fra Farmandsstredet, der lå Wenches cafè Hjemmehyggelig En kafè med et litt hjemmehyggelig preg, men allikevel profesjonelt og tiltalende.  Etter et besøk kan vi bare uttale oss om den maten vi spiste.  Den var utrolig god og bar preg av at det de serverte var hjemmelaget og ikke fabrikkproduserte halvfabrikater Tomt alt? Det gikk jammen fort. Dessverre som ofte før, maten er spist opp før fotoapparatet kommer i sving.  Vi spiste en omelett og en pai, begge smekkfull av smak. For oss talte det til fordel med en personlig kontakt med innehaver, ...