ANNE-GRETHES BLOGG

SELV BLÅKLOKKENE ER SENE, MEN HER ER DE Øverst,  innerst, bortgjemt mot veggen til nabohagen, der står tørre rosengrener som ikke har antydning til spiring ennå. Der kommer blåveisen opp og trøster oss i mismotet som griper, når hageturen er tatt og ingenting ser ut til å ha liv. Mellom alt det brune, visne... Det ser til og med ut til at en krokus har slått følge. Ahh, nå ble jeg ved godt mot.

BORTSETT FRA NATURENS SKJØNNHET Så finner man og den menneskeskapte skjønnhet. Her i nærmiljøet har byggeskikker gjennom generasjoner gitt seg noen vakre og særegne utslag. Hva ble døra oppe på taket brukt til? Her var det kanskje stall med lager i overetasjen i tidligere tider. I dette huset gir de gamle dørene et frydefullt tilbakeblikk til en byggeskjønnhet vi ikke lager lengre.  Tenk å lage uthus dører så vakre? Det stakkars lille huset gjemt og klemt mellom gigantene Det gjør meg så glad at det fremdeles finnes slike rester fra fordums tid,  som er i fullt bruk og slett ikke har tenkt å gi seg over i musumsvirksomhet. Se på gateskiltet på veggen. Det taler om forgangen tid det.

DET ER VEEELDIG LENGE SIDEN. Når en entrecot av beste kvalitet havner i kjøleskapet mitt uten min bistand, da henter jeg fram gammel og glemt kunnskap. På 70-80-tallet var vel biff og bernaise toppen av luksus og matlykke. Vi har kuttet ut den fete sausen, men vi koste oss med biffen. Vakkert marmorert Den ene av oss ville ha pepperbiff, som forutsetter en stor mengde pepper over kjøttet. Den andre ønsket en litt mer moderat kryddermengde. Med andre ord , jeg gikk for salt og pepper, han ville ha salt og PEPPER. Jeg veide ikke disse, men de var ganske store. Så varmet jeg olje og en liten klatt smør i panna til fettet ble brunt, la i biffene, krydderet bare på den sida som var opp. 4 min på hver side gir en ganske rå biff. Skal slike mengder kjøtt fordøyes hos meg må de stekes lenger, jeg stekte nøyaktig 6 min på hver side og krydret andre siden etter at den var snudd. Den minker litt under steking Tilbehøret vi valgte var glasert løk, glaserte gulerøtter...

DET ER PÅ TIDE Å TA KONTROLL IGJEN MED VEKTA Men lett er det ikke. Spesielt ikke når vi blir invitert bort til middag hos en voksen sønn.  Det sønnen min serverte var en deilig bacalao. Ikke akkurat slankekost, men hva bryr vel vi oss med det i en sådan stund. Vi startet slanking i morra. Salat og brød fulgte Det smakte så godt at vi spiste nesten opp alt før jeg skjønte at bilde måtte til og oppskrifta må med på bloggen. Jeg fikk desverre ikke den, derfor har jeg søkt hjelp annet sted. Vi skimter potet, løk, fisk og paprika Oppskrifta har jeg hentet hos Hellstrøm. Liker godt at han varierer tradisjonene med fenikkel og basilikum. OPPSKRIFT for 4 personer 500 g klippfisk uten skinn og ben 2 stk gul paprika 2 stk rød paprika 2 stk gul løk 2 stk fennikel 8 fedd hvitløk 12 stk liten, fast potet (charlotte eller mandel) 1,5 dl olivenolje kajennepepper 1 potte frisk basilikum salt pepper 200 g pillede reker (kan utelates) Fremgangsmåte Fisken må van...

MEN FAKTUM ER AT VÅREN ER ET STYKKE UNNA ENNÅ  Det er bare å holde motet oppe Skulle tro at når sola står høyt på himmelen og kalenderen viser april, så ville naturen være kommet lengere. Men her er det lenge til det blir noe utekos på mormors uteplass. Så kaldt og så trist Har registrert noen få forfrosne blåveis, men det er det eneste tegnet på liv i denne hagen.

NEI, PÅSKA ER OVER OG SOMMERTIDA HAR OVERTATT Kjøkkenet er stille, sengene er tomme, legoen er forsvunnet fra biblioteksgulvet. TV-en står ikke på med tegnefilmer. Det er ingen aprilsnarr, nå må vi komme oss ut av melankolien og skaffe oss et eget liv med vårlyst og Mølenturer og helt åpenbart noe vindusvask. Vi skal jo på konsert snart, et møte eller to bare i denne uka. Venner som vil ha kontakt . Der er alltid noe. Da blir den tomme kjøkkenbenken bare et godt minne om hektiske dager og store måltider. Det eneste på benken i dag Et lite besøk i kjøleskap, fryser og tilliggende herligheter, avslører enkelte behov. For det første må vi spise rester. Litt lammekjøtt, litt kalkunkjøtt, men det som haster er en entrecot som må stekes før den går sin vei. Trenger tid til å vurdere, prioritere og rett og slett kassere. Mangosalsa og kalkunstuffing har hatt sitt liv og forsvinner. De andre elementene skal vi nok få gjort ære på. Det er ganske mye nydelig saus der foreks...

OG HVIS DU LURER PÅ HVOR JEG FÅR TAK I KALVEKJØTT ? Så er det ikke i Norge, for å si det sånn. Men altså, her sitter jeg med skiver av kalvelår. Jeg har utforsket smaken på Osso bucko, og nå har jeg tenkt å få brukt dette kjøttet til flere varianter. Det passer jo godt når en fra familiens yngre garde har skaffet seg en partner som skal introduseres i bestemorsgenerasjonen. Vi blir glade og stiller med en middagsinvitasjon. Bestemødrene er avgjort nysgjerrig på denne søte jenta fra en annen kant av landet. Spørsmålet blir hva spiser hun eller mer presist; hva spiser hun ikke? Da tar jeg frem kalvekjøttet mitt, det tenker jeg passer til ei gryte i dag. Litt forskjellig oppi gryta Jeg skar bort ben og hadde bare rent kjøtt som ble brunet godt på forhånd. Så hadde jeg i 4 dl grønnsaksbuljong, timian og sopp og lot det hele koke i ca 1 time. Så hadde jeg oppi gulrøtter kuttet i fine strimler, litt sølvløk og bønner.  Vi hadde og poteter til En ...