ENDELIG ET SIKKERT VÅRTEGN

SELV BLÅKLOKKENE ER SENE, MEN HER ER DE

Øverst,  innerst, bortgjemt mot veggen til nabohagen, der står tørre rosengrener som ikke har antydning til spiring ennå. Der kommer blåveisen opp og trøster oss i mismotet som griper, når hageturen er tatt og ingenting ser ut til å ha liv.
Mellom alt det brune, visne...

Det ser til og med ut til at en krokus har slått følge. Ahh, nå ble jeg ved godt mot.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

KALVESTEK I LEIRGRYTA

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?