INNHØSTING AV MARKENS GRØDE HAR VÆRT EN VIKTIG DEL AV LIVET MITT

OPPVOKST PÅ EN GÅRD, MIDT I EN POTETÅKER ELLER VAR DET GULRØTTER. DET HØRTE MED TIL ÅRETS SYKLUSER. 

Det var engang at på 70 tallet med ideer om sjølberging grep tak i alt og alle. Ideer som var gjennomgripende  overalt og gjennom alt av samfunnet.

Innhøsting av bær og frukt og grønnsaker var jo bare ett resultatene av det. Sying, strikking, veving og alt annet håndarbeid vi kunne komme på var hobbyene våre. Men alt kommer til en ende. Snipp, snapp, snute, nå er det eventyret ute 

Det eneste som er igjen av dette i mitt liv, er matlaging og 2. 3. hvert år å plukke Slåper.

Jeg finner disse sjeldenhetene på det naturvakre stedet som heter Mølen som er slutten av Vestfoldraet. 

I år var det mye av disse små plommene. Men jeg kan betro deg at de plukkes ikke uten med blod og tårer. Blod fordi det er et tornekjerr som hører hjemme i eventyret om Tornerose, tårer fordi det er steike vondt å kjempe seg fram til en liten avling.

De er jo vakre

Men tornene vises ikke på dette bildet, like greit. Det er nok at jrg og allr som har forsøkt å plukke dem kjenner til hvor fæle de er.

Det ble litt over en liter

Som en litt skadet og såret kriger hadde jeg oppmåling på kjøkkenbenken


Så skal de renses

Det er jo store fine bær som egentlig er plommer, de er lette å rense.

Wicipedia sier: Spiselig frukt av planten slåpetorn, prunus spinosa, type villplomme. Vokser vilt i kyststrøk langs Oslofjorden til Rogaland.

Så kommer vi til et hopp i fortellinga. På dette tidspunktet måtte plommene være plommer og så gikk jeg en tur på polet. Ca 60% sprit måtte jeg hente hjem for å starte høstens mest spennende prosjekt. Jeg lagde slåpelikør.


Nå er jeg klar som selvutnevnt prøvesmaker

Ca 2 måneder senere, jeg siler og heller den vakre burgunderrøde drikken over på ei flott flaske fra tidligere tider.(fin konjakk).

Det smaker fortreffelig og en stor dose selvkontroll må aktiveres, ellers er det borte før jeg får sukk for meg.

Klikk her for mer om slåper


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

ANDELÅR SOM ER CONFITERTE, NOE AV DET BESTE JEG VET

Bilde
DISSE LEKRE, MEN KALORIRIKE  ANDELÅRENE ER MIN  GUILTY PLEASURE  Forleden oppdaget jeg andelår i nærbutikken min, du vet, Meny Sentrum, Larvik. Det fikk meg til å husket at langt inne i mitt innerste og borterste lager, der står et par hermetikkbokser med noen ferdige lekkerbiskner, klar til en middag. Hermetikken er klar Det var frisørdama mi som tipset meg om at confiterte andelår er å få kjøpt som hermetikk i butikken, på båten til Strømstad, i vårt naboland. Brukbar pris og jeg synes det en flott og bra løsning hvis man ikke har lyst til å confitere selv.  Det har jeg prøvd før, men den prosessen er lang og krevende. Det orker jeg ikke hvis jeg kan slippe. Altså jeg ga etter for det innfallet født på Meny og hentet fram en av de boksene. Planen for middag fredagskveld var klar. Det blir boksemat, men luksusvarianten. Skal jeg kanskje forklare noe om "Guilty pleasure"? Jo det er fordi jeg elsker denne maten, men det er jo veldig kaloririk. E...
Les mer

KALVESTEK I LEIRGRYTA

Bilde
ALT JEG LEGGER I DEN GRYTA BLIR LANGTIDSTEKT Det er som om det er det den gryta er laget for.  Vi har ikke ofte stek her i heimen. Det retten som i min barndom og tidlig voksenliv var kjøttmiddagen over alle kjøttmiddager. Intet famillieselskap uten, men nå? Borte, helt borte. Vi har vel alle hatt vår del av tørre smakløse skiver av okse, svin, lam og kalvestek. Med tilbehør av det tradisjonelle slaget, kokte blandede grønnsaker, surkål eller ertestuing. På et tidspunkt mistet jeg litt interessen. Jeg og mange med meg beveget oss videre i smakenes mangslugne verden. Allikevel gjorde kalvestek en gjesteopptreden hos oss for ei stund siden. I sannhetens navn kom det av et av de før omtalte besøk i svenske frysebokser med svenske kjøttpriser. Der stod jeg med ei billig kalvestek i handa og fikk en bølge av sentimentalitet og følelse av tilbake til barndommens rike. Før jeg visste av det, d er lå  kjøttet i vår fryser, og hva-gjør-jeg-nå-følelsen dukket opp. Jeg gik...
Les mer

MØRLEFSE MÅ MED, VI ER VEL I LEFSENES HJEMLAND?

Bilde
TJA JEG HAR I IALLEFALL SMAKT OG SETT FLERE LEFSETYPER ENN JEG KAN HUSKE De jeg kan forholde meg enkelt til, er nok dem jeg kan bake selv. Da blir det jo ganske begrenset. Det vil egentlig si at den jeg skriver om i dag er den siste av dem jeg kan lage og har erfaring med. Den lefsa som er enkel å lage, som skal ha fyll og som ofte blir servert på et kaffebord til selskapeligheter.  De lukter og smaker deilig og nå er det klar til smaksprøven Mørlefse er ei tykklefse som stekes i ovn og er derfor et godt alternativ når man som ikke har takke. Selv synes jeg mørlefse er veldig godt, myk og behagelig på konsistens. Oppskriften er til 6 emner på ca. 20 cm i diameter, eller eventuelt 4 om man ønsker større lefser. Ønsker du lage en større porsjon som du legger i fryseren er det bare å doble oppskriften til du har riktig. Oppskrift 2 dl rømme 2 dl kulturmelk 0,5 dl sukker 0,5 dl sirup 2 ts hornsalt ca. 500 gr hvetemel Fremgangsmåte:  Visp rømme, kulturmelk, ...
Les mer