HAVBOKA
FOR OSS BLE DENNE SOMMERLEKTYREN DENNE SOMMEREN
Opprømt med skinnende øyne sto min eldste datter og sa "dette er en perle av ei bok" Boka som hadde fått henne så beveget var Morten Størksnes sin bok "Havboka, eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider"
Det første jeg tenkte på da hun fortalte var "Moby Dick". Jeg kjente på motstanden i meg selv mot tung og sjelegranskende litteratur for og om det maskuline i ferien.
Nysgjerrigheten vant allikevel, og Størksnes vant over meg.
Rammefortellingen er allerede klar etter å ha lest tittelen. Den blir interessant fordi den handler om vennskap og uvennskap, tillit og mistillit. Boka ga meg allikevel noe mer. Den fraktet meg inn i naturen, klimaet og skiftningene av lys og mørke i det eksotiske Lofoten Vesterålen.
Her var ikke det jeg fryktet menns identifisering med og kamp mot elementene.
Jakten på håbrannen på det store og ville havområdet som Vestfjorden er, utløste dype og lange filosoferinger og en stor dose av kunnskapsformidling som synes å komme av denne filosofiske meditasjonen. Det var en styrke i boka.
Dette er ikke ei spenningsbok, det er jeg jo ellers glad i, allikevel var den vanskelig å legge fra seg.
Et klart og rettfram språk som kler fortellinga.
Jo, hun hadde rett, "en perle av ei bok"
I etterkant har jeg og funnet ut at boka også er nominert til Brageprisen. Det er tydeligvis ikke bare vi som liker den.
Klikk her for flere omtaler.
Opprømt med skinnende øyne sto min eldste datter og sa "dette er en perle av ei bok" Boka som hadde fått henne så beveget var Morten Størksnes sin bok "Havboka, eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider"
 |
| Slik ser den ut |
Det første jeg tenkte på da hun fortalte var "Moby Dick". Jeg kjente på motstanden i meg selv mot tung og sjelegranskende litteratur for og om det maskuline i ferien.
Nysgjerrigheten vant allikevel, og Størksnes vant over meg.
Rammefortellingen er allerede klar etter å ha lest tittelen. Den blir interessant fordi den handler om vennskap og uvennskap, tillit og mistillit. Boka ga meg allikevel noe mer. Den fraktet meg inn i naturen, klimaet og skiftningene av lys og mørke i det eksotiske Lofoten Vesterålen.
Her var ikke det jeg fryktet menns identifisering med og kamp mot elementene.
Jakten på håbrannen på det store og ville havområdet som Vestfjorden er, utløste dype og lange filosoferinger og en stor dose av kunnskapsformidling som synes å komme av denne filosofiske meditasjonen. Det var en styrke i boka.
Dette er ikke ei spenningsbok, det er jeg jo ellers glad i, allikevel var den vanskelig å legge fra seg.
Et klart og rettfram språk som kler fortellinga.
Jo, hun hadde rett, "en perle av ei bok"
I etterkant har jeg og funnet ut at boka også er nominert til Brageprisen. Det er tydeligvis ikke bare vi som liker den.
Klikk her for flere omtaler.
Kommentarer
Legg inn en kommentar